Sinsenboeren

Er du gammel nok til ha opplevd kinomørket på «Svetter’n» og «Læver'n»? Det var kallenavn på henholdsvis Grefsen kino og Lørenhallen kino, to privatkinoer og bydelskinoer som for lengst er historie, men som mange ennå har minner fra. Kjelsåsveien 18 i dag. (Foto: Trond Lepperød) Bygget som huset Grefsen kino ligger der ennå. Det er Grefsen og Disen velhus på Åsen, oppført i 1928. Adressen er Kjelsåsveien 18 (bildet), mens forsamlingslokalet Lørenhallen er revet. Det skjedde på 1970-tallet. Den lå i Lørenveien 63. Les også: Amorøse eventyr i kinomørket på Carl Berners plass i 1965 Kinoplakater fra Dracula og The Fly, to skrekkfilmer fra Grefsen kinos glanstid. ( James Vaughan /Flickr, CC BY-NC-SA 2.0) Kinoen på Grefsen er det mange godt voksne Oslo-folk som husker. Et Facebook-innlegg som ble postet på gruppa Gamle Oslo-bilder i 2019 fikk fram mange historier: “Var ikke nødvendig å juge på alderen. Rakk du opp til luka fikk du billett, og alle med billett slapp inn”, fortalte Terje...

Søsknene Fanny og Charles var henholdsvis sju og ti år gamle da de gikk inn porten til Auschwitz sammen med sin mor Lea. De kom aldri tilbake. Rolf Nicolay Skarning husker barna som lekekamerater hjemme på Refstad i Oslo. VEKKER MINNER: Rolf Nicolay Skarning mener det er viktig å huske ofrene for Holocaust og deres liv, selv om det ble kort. Selv har han aldri klart å slippe tanken på de to vennene fra barndommens gate, Fanny og Charles Ganz (Foto: Trond Lepperød). ULLERN, OSLO (Nettavisen): - Dette med Fanny og Charles har i grunnen fulgt meg hele livet, sier Skarning når vi møter ham hjemme i hans nåværende bolig på Ullern. Den tidligere rektoren mener det er viktig å huske ofrene og deres liv, selv om det ble kort. Saken ble første gang publisert i Nettavisen 27. januar 2020 da det var 75 år siden frigjøringen av Auschwitz. Av rundt 1,3 million mennesker som ble deportert til Auschwitz under 2. verdenskrig, var om lag 232.000 barn og unge under 18 år. Fanny, Charles og moren Lea v...

240 meter fra rundkjøringen på Carl Berners plass ligger en mystisk, gammel park med en lindéalle ut mot Trondheimsveien, en villa fra 1860-årene og en eldgammel gravhaug. Kjenner du til den? Fra fabrikk til barnehage Det gjorde ikke jeg, før jeg tilfeldigvis snublet over den på stolpejakt i Rodeløkka-området. Parken ligger godt gjemt bak høye bygg og gjerder rundt Sophies Minde, i dag barnehagen Sophies hage (17 avdelinger, 250 barn), opprinnelig fabrikkbygning for Nationalbryggeriet i 1898-1900 (arkitekt Ove Ekman) og fra 1915 overtatt av stiftelsen Sophies Minde og ombygget til Centralanstalt for Vanføre. Parken fremstår som en hemmelig hage i dag, og vi fant inngangen via Jørgen Løvlands gate forbi en villa preget av fordums prakt. Det er Villa Sorgenfri (Jørgen Løvlands gate 9), og fra denne til Trondheimsveien går lindealléen. På høydedraget sør for bygningen ligger en fredet gravhaug som ifølge Byantikvaren er fra cirka år 400-600, altså folkevandringstida. Villa Sorgenfri i...

Etter avsluttet rundtur slo vi oss ned i Salen, et stort firkantet rom med bonet ekegulv lagt i ruter, og med tunge gardiner av silkedamask foran vinduene. Veggene var prydet med store, kostbare malerier. Tunge, mørke antikke stoler og et stort kostbart rundt bord, samt en åpen marmorkamin forsynt med skjerm av høy verdi, dannet ellers møblementet. Herr Schou talte med utsøkt enkelthet om hvorledes deres gjester, når de i julen moret seg med dans, mellom dansene kunne promenere ut i vinterhagen hvor det med varmeledende rør alltid var samme temperatur som inne i rommene. Slik beskrev en kvinnelig gjest fra Sverige sitt møte med Sinsen gård og vertskapet der i 1869. Tekstutdraget er hentet fra Helge Magnus Iversen og Ove C. Sveens flotte bok «Løren - Refstad - Sinsen», utgitt av Sinsen menighetsråd (2007). Sinsen gård, som lå der Schouterrassen ligger i dag, var en av de flotteste storgårdene i Aker på den tiden, kan vi videre lese i boka. Det var industrimannen Halvor Schou (1823...

Sinsen-siloen eller Sinsen panorama i april 2019. (Foto: Trond Lepperød) Deler av Sinsen panorama, opprinnelig bygget som silo og kornlager. (Foto: Trond Lepperød) - Byggteknisk har det vært en kolossalt krevende prosess. En silo er jo ikke konstruert for boliger, uttalte seniorarkitekt Frithjof Wiese i Pride Architects AS til Aftenposten i oktober 2003 . Da var ombyggingen i full gang. Arkitekten var med rette stolt av sitt verk. Sinsens landemerke, den 47 meter høye kornsiloen og kornlageret fra henholdsvis 1929 og 1931, hadde skiftet funksjon. Nå rommet ikke bygningene korn lenger, men boliger. Silo ble til sameie - Sinsen panorama. Det er et høyrest boligkompeks i stål og betong med felles terrasse på 150 kvadratmeter på taket over 15. etasje. En krevende ombygging til tross, arkitekten var blant dem som mente at riving ville blitt kjempedyrt: «En slik silo har en så solid konstruksjon med så mye jern og betong, at det ikke lønner seg å rive den», fortalte Wiese til...

På arkitekt-tur gjennom Lille Tøyen hageby. Bymuseets byvandringer får folk opp av godstolen, selv i stekende sol. Tirsdag var vi mange som gikk i prosesjon etter kunsthistoriker og forfatter Anne-Kristine Kronborg gjennom Lille Tøyen hageby og Keyserløkka. Mottoet for turen var byen på landet, urban arkitektur plassert i grønne omgivelser. Turen startet i idyllen Lille Tøyen hageby , 319 leiligheter (nå 305) i toetasjers murblokker rundt store tun, der hver leilighet opprinnelig hadde sin hageflekk før alt ble gjort til fellesarealer/park. Lille Tøyen hageby ble bygd som kommunale utleieleiligheter på grunn i daværende Aker herred av Kristiania kommune. De første beboerne flyttet inn i 1918, fortalte Kronborg - altså et 100-årsjubileum. Det var bolignød i Kristiania, og man bodde trangt her fra starten. Arkitekten bak Lille Tøyen hageby var Magnus Poulsson (1885-1958) , som har satt tydelige spor etter seg i Oslo, blant annet som arkitekt for Oslo rådhus i samarbeid med Arnstein...

På luftetur i Lørenveien på Sinsen. Sinsen hageby til høyre og Sinsen skole i bakgrunnen til venstre. Bildet er velvillig utlånt av Per Erik Pedersen (gutten på bildet) og er tatt sent i 1957 eller tidlig i 1958. 11. juli 1930 sto det en annonse rykket inn i Arbeiderbladet. Tittelen var «Sinsen haveby» og teksten var som følger: «Tomter til salgs beliggende ved bygrensen med herlig utsikt over by og fjord, til de oparbeidede veier, Trondheimsveien, Lørenveien, Ulvenveien og Sinsenveien.» Dette var innledningen på utbyggingen av Sinsen hageby i årene 1930-1940. Utbyggingsområdet på 150 mål var skilt ut fra Sinsen gård og lå i det som ennå var Aker herred. I Oslo var det bolignød og trangt om saligheten, og utbyggingen på Sinsen, både i havebyen og Sinsenbyen, skapte en drabantby som snart - i 1948 - ble innlemmet i Oslo kommune. Stilretningen som ble valgt, funksjonalisme, brøt med gamle tradisjoner og innvarslet nye tider og ideer. Form skulle følge funksjon. Man ville ska...

Minnebautaen på Sinsenjordet med navnene til Charles, Fanny og moren Lea. (Foto: Trond Lepperød) 75 år etter jødedeportasjonene fra Norge kommer det fram ny dokumentasjon om enkeltskjebner. En av historiene handler om Sinsen-barna Fanny og Charles. På Sinsenjordet står det en bauta med navnene og fødselsår på 24 sinsenboere. Den er reist i 1949 til minne om de som ble drept under krigen. Tre av ofrene på minnetavlen har etternavnet Ganz. Det er Charles og Fanny, født i henholdsvis 1932 og 1935, og Lea - moren deres - født i 1903. Se Nettavisen-reportasje 27. januar 2020: Husker lekekameratene som forsvant Les også: Lista med navnene og skjebnene de møtte Tre navn på en minnetavle, ukjent for de fleste i dag, men et annet sted i Oslo sitter 84 år gamle Rolf Skarning og husker søsknene Charles og Fanny som lys levende lekekamerater fra den gang han var liten gutt og bodde i Eltonveien 3 på Refstad . Da han før okkupasjonen ble kjent med Charles og Fanny mener han de også bo...

Den politisk interesserte 17-åringen fra gymnassamfunnet på Sinsen høyere skole fikk slå følge med statsminister Einar Gerhardsen hjem til Finnmarksgata. Bildet er tatt av Leif Ørnelund i 1947 og er hentet fra Oslo museums samling. Arne Strand (født 1944) - kjent som journalist, sjefredaktør i Dagsavisen og politisk kommentator - har skrevet om sin oppvekst på Sinsen, en artikkel som bør vekke interesse hos alle med interesse for lokalhistorien. Les artikkelen i Dagsavisen her. Han skriver om hjemmet i Sinsenveien 14, kjent fra okkupasjonshistorien og Dynamitt-enka, om gatekamp med «Schourampen», om den gang han som engasjert skoleelev slo følge med statsminister Einar Gerhardsen hjem til blokkleiligheten i Finnmarksgata og om dannelsen av AUF-lag på Sinsen. Videre skriver han om ishockey og Hasle og hocketalenter som Bjørn «Eple» Elvenes og Olav «Olavbass» Dalsøren og høvdingen på Hasles A-lag - Egil «Bjerka» Bjerklund. Trondheimsveien, Sinsenveien og Aker sykehus ...

- Dette handler om helt helt vanlige folk som var villige til å risikere livet for å hjelpe andre, sier historieformidler og stovnergutt Per Jostein Aarsand til avisa Groruddalen . Han er nå klar med forestillingen «Carl Fredriksens transport», om menneskesmugling i Oslo i okkupasjonsårene 1942 og 1943. Bor du i Oslo, er dette en av historiene du bør kjenne til. Den tidligere politimannen Alf Tollef Pettersen, kona Gerd, transportinspektør Reidar Larsen og gartner Rolf A. Syversen og deres hjelpere sto for en historisk redningsbragd den gangen. De reddet innpå 1000 mennesker, mange av dem jøder, fra tyskerne. Å komme seg unna, var et spørsmål om liv eller død. Av 772 jøder som ble deportert fra Norge i okkupasjonsårene, kom bare 34 tilbake i live.    Flyktningruta startet først ved Syversens Gartneri på Carl Berner, gikk oppover den gamle Trondheimsveien, over Gjelleråsen og mot Sverige og friheten. Aarsand har samlet en rekke dramatiske øyenvitneskildringer. 26. ...

Etter avsluttet rundtur slo vi oss ned i Salen, et stort firkantet rom med bonet ekegulv lagt i ruter, og med tunge gardiner av silkedamask foran vinduene. Veggene var prydet med store, kostbare malerier. Tunge, mørke antikke stoler og et stort kostbart rundt bord, samt en åpen marmorkamin forsynt med skjerm av høy verdi, dannet ellers møblementet. Herr Schou talte med utsøkt enkelthet om hvorledes deres gjester, når de i julen moret seg med dans, mellom dansene kunne promenere ut i vinterhagen hvor det med varmeledende rør alltid var samme temperatur som inne i rommene. Slik beskrev en kvinnelig gjest fra Sverige sitt møte med Sinsen gård og vertskapet der i 1869. Tekstutdraget er hentet fra Helge Magnus Iversen og Ove C. Sveens flotte bok "Løren - Refstad - Sinsen", utgitt av Sinsen menighetsråd (2007). Sinsen gård, som lå der Schouterrassen ligger i dag, var en av de flotteste storgårdene i Aker på den tiden, kan vi videre lese i boka. Det var industrimannen Halvor ...