Sinsen hageby – «beliggende ved bygrensen med herlig utsikt over by og fjord»

Sinsen hageby sommeren 2025. (Foto: Trond Lepperød)

11. juli 1930 sto det en annonse rykket inn i Arbeiderbladet. Tittelen var «Sinsen haveby» og teksten var som følger: «Tomter til salgs beliggende ved bygrensen med herlig utsikt over by og fjord, til de oparbeidede veier, Trondheimsveien, Lørenveien, Ulvenveien og Sinsenveien.»

Dette var innledningen på utbyggingen av Sinsen hageby i årene 1930-1940.

Annonse i Arbeiderbladet sommeren 1930.

I 1931 ble Akers-Posten med på befaring. Da var de første villaene av 124 planlagte kommet opp. Det var tomannsboliger med 3-4 værelser, kjøkken og bad og med tomt på 1 mål. Tomteprisen var på 6 kroner per kvadratmeter, altså 6000 kroner for 1 mål.

Avisen rapporterte begeistret:

«Det er eiendommelig å komme op til en slik ferdig planlagt haveby. Veiene er bygget ferdig, men hus er det ikke så mange av enda. Slik er det med Sinsen haveby, vel den yngste av Akers havebyer. Kommer man op Trondhjemsveien til krysset med Lørenveien, vil man finne et svært skilt, som forteller at Sinsen haveby ligger her i nærheten. Går man så til høire, kommer man inn på havebyens areal, og får se den mest praktfulle utsikt man kan ønske sig, over alle Oslo-dalens åser, hele byen og en god del av fjorden. Her er åpent og fritt utover, men samtidig lunt. Det er her Sinsen haveby skal vokse op. En del hus er allerede bygget, og flere kommer efter».

Utbyggingsområdet på 150 mål var skilt ut fra Sinsen gård og lå i det som ennå var Aker herred. I Oslo var det bolignød og trangt om saligheten, og utbyggingen på Sinsen, både i hagebyen og Sinsenbyen, skapte en drabantby som etter krigen, i 1948, ble innlemmet i Oslo kommune.

Stilretningen som ble valgt, funksjonalisme, brøt med gamle tradisjoner og innvarslet nye tider og ideer. Form skulle følge funksjon. Man ville skape en arkitektur for det brede lag av folket. Sinsen ble en funkisby. Flere steder i Oslo skjøt det samtidig opp nybygg i funksjonalistisk stil. Skansen restauranten på Kontraskjæret (1927) var selve flaggskipet, tegnet av Lars Backer i 1926. (Skansen ble revet i 1970, men en annen restaurant tegnet av Backer, Ekebergrestauranten, finnes fortsatt).

I Sinsen hageby var det trehusene som dominerte. Villaene ble ført opp med fasade mot gateløp og hage i et skjermet grøntbelte mellom bygningsrekkene. Her finner du den dag i dag flotte og godt bevarte hus med karakteristiske funkisdetaljer.

Arkitektene Edgar Smith Berentsen og onkelen Einar Smith var ansvarlig for tegningene og reguleringsplanen for Sinsen hageby. Einar Smith døde i 1930, og nevøen fortsatte arbeidet.

Edgar Smith Berentsen var født i Chicago i 1895. Der bodde foreldrene hans den gangen. Faren var legen Berent Martin Berentsen og moren operasangerinne Anna Smith – hun omtalt som en «nattergal» i samtiden.

Det var flere arkitekter i familien, og Edgar Smith Berentsen tok sin utdannelse i Norge og Paris og virket i Kristiania/Oslo som arkitekt, fra 1925 til 1930 med onkelen og så fra 1930 med egen praksis.

Berentsen har etterlatt seg mange spor i byen, blant annet flere leie- og forretningsgårder i funksjonalistisk stil. Ta for eksempel en kikk på fargeklatten Drammensveien 112 fra 1939 neste gang du svinger forbi Skøyen.

Drammensveien 112.

Oslos hagebyer har folk hørt om - ikke minst Ullevål hageby og Lille Tøyen hageby, arkitektoniske perler og attraktive boområder, begge steder murbebyggelse. Sinsen hageby skiller seg ut, er nyere og ikke like kjent der den ligger som et lite kakestykke mellom Sinsenkrysset, Lørenveien og Sinsenveien, men dette er en av Oslos gjennomtenkte, små idyller. Sammen med blokkbebyggelsen Sinsenbyen (1934-1939), Sinsen skole (1938), Sinsen videregående (oppført i 1939, nå Voksenopplæringen) og Sinsen kapell i Lørenveien 2 (nå Sinsen kulturhus) utgjør hagebyen funkisområdet på Sinsen.

Oslo kommune har sett verdiene. Sinsen hageby er delvis plassert på Byantikvarens gule liste. Det er hagebybeltet langs Lørenveien og Breisjåveien som nå regnes som bevaringsverdig.

TL, 15.07.2025

FAKTA: Arkitekt Edgar Smith Berentsen

• Født i Chicago 15. juli 1895, død i Oslo 5. november 1982
• Sønn av operasanger Anna Smith og lege Berent Martin Berentsen
• Eksamen ved arkitektavdelingen ved Norges Tekniske Høyskole i 1919. Gjennomførte studier ved École des Beaux-Arts, Paris
• Gjennomførte reiser og opphold i en rekke land i Europa samt i USA i årene 1920–22
• Var en periode ansatt hos arkitekt Lars Backer
• Jobbet i perioden 1925–30 i kompaniskap med sin onkel, arkitekt Einar Smith
• I 1930 etablerte Edgar Smith Berentsen eget arkitektkontor etter onkelens død

Utførte arbeider er blant annet:

• Sinsen hageby: Arbeid med reguleringsplan og boliger påbegynt sammen med Einar Smith og gjennomført i perioden 1930-1940.
• Merkurgården (Kongens gate 15/Nedre Slottsgate 4) i perioden 1929-1932. Påbegynt sammen med Smith.
• Drammensveien 112: Leiegård fra 1939.
• I perioden 1949–1954 tegnet han flere blokker i Oslo for OBOS, blant annet Bergstien 3 (1949), Uelands gate 69-77 (1949) og Frydenbergveien 7-11 (1954).

Kilder: Digitalt Museum, Oslo museum, Arbeiderbladet 11. juli 1930, Arbeiderbladet 14. juli 1965, Akers-Posten 22. september 1931, Oslo kommune, Byantikvaren, Norsk kunstnerleksikon, Wikipedia

(Teksten er en bearbeidet versjon av blogginnlegg publisert 9.01.2018)