Sinsenboeren

Er du gammel nok til ha opplevd kinomørket på «Svetter’n» og «Læver'n»? Det var kallenavn på henholdsvis Grefsen kino og Lørenhallen kino, to privatkinoer og bydelskinoer som for lengst er historie, men som mange ennå har minner fra. Kjelsåsveien 18 i dag. (Foto: Trond Lepperød) Bygget som huset Grefsen kino ligger der ennå. Det er Grefsen og Disen velhus på Åsen, oppført i 1928. Adressen er Kjelsåsveien 18 (bildet), mens forsamlingslokalet Lørenhallen er revet. Det skjedde på 1970-tallet. Den lå i Lørenveien 63. Les også: Amorøse eventyr i kinomørket på Carl Berners plass i 1965 Kinoplakater fra Dracula og The Fly, to skrekkfilmer fra Grefsen kinos glanstid. ( James Vaughan /Flickr, CC BY-NC-SA 2.0) Kinoen på Grefsen er det mange godt voksne Oslo-folk som husker. Et Facebook-innlegg som ble postet på gruppa Gamle Oslo-bilder i 2019 fikk fram mange historier: “Var ikke nødvendig å juge på alderen. Rakk du opp til luka fikk du billett, og alle med billett slapp inn”, fortalte Terje...

Var du en av dem som våget deg inn på Ringen kino på Carl Berner plass i 1965 for å se fransk romantikk med Michelle Mercier og Robert Hossein i hovedrollene? «Angelique» hadde Oslo-premiere 21. oktober det året. Filmanmelder Pål Bang-Hansen i Arbeiderbladet var en folkets mann og omtalte det som en film med «alt publikum vil ha». Handlingen oppsummerte han kort og enkelt slik: «Angelique elsker Robert Hossein (sic, Hosseins rollefigur er Jeoffrey de Peyrac), greven som fabrikerer gull, har trebein og et stygt arr i ansiktet. Likevel fekter han som en gud, og i senga er stygge Hossein et eventyr. Vakre Angelique ligger naken på senga og venter». Ringen kino i 1965. Foto: Leif Ørnelund/Oslo museum ( CC BY-SA) Joda, filmplakaten for «Angelique - Marquise des Anges» bar også bud om amorøse eventyr og naken hud. Dette var tida da filmene på plakaten først hadde vært en runde hos den statlige filmsensuren. I dette tilfellet ga de filmen gul sensur og gjorde det klart at dette ikke var en fi...

Tid for å mimre tilbake til fordums kinodrift i Trondheimsveien 163 mens vi venter på at kinoene og underholdningslivet skal åpne igjen? Fotografiet over er hentet fra Oslo byarkiv og er publisert på Digitaltmuseum under Creative Commons-lisensen, så derfor tillater vi oss å gjengi det her. Det stammer fra 1937 og er kreditert Harstads Forlag. Bildet under viser Trondheimsveien 163 våren 2021. Les også: Historien om Sinsen hageby På Oslo byleksikon kan vi lese at Sinsen kino, som vi ser inngangen til i fronten av bygget, holdt det gående fra 1936 til 1964 på denne adressen. Kinoen ble etablert som aksjeselskap da Sinsenbyen så dagens lys, og åpningsdatoen for kinoen var 3. oktober 1936. Lokalet ble også brukt til konserter og annen underholdning. I 1948 ble det kommunesammenslåing, og det som var Aker kommune ble en del av Oslo. Da ble kinoen overtatt av Oslo Kinematografer, et kommunalt selskap med monopol på kinodrift. Faksimile fra Arbeiderbladet, august 1955. (Nasjonalbiblioteket...

Skal du på Ringen kino, tar du sikte på Grünerløkka og krysset Sannergata/Toftesgate. Den nye og heldigitale kinoen åpnet i november 1988 i kvartalet Ringnes park. Men navnet Ringen kino vekker også minner hos den eldre garde. Ringen kino het også kinoen som åpnet på Carl Berners plass i 1939 og var i drift fram til 1988. Den hadde inngang fra Trondheimsveien, der det nå ligger Rimi-butikk. Over inngangen sto det "Ringen" i lysende neonbokstaver. Kinoen lå i en funkisgård tegnet av arkitekt Frithjof Stoud Platou, som også var mannen bak det som var ment å bli Norges første skyskraper, Horngården på Egertorget, som imidlertid endte opp med åtte etasjer og var et arbeid Platous læremester Lars Backer hadde påbegynt. Gården var både forretningsgård og boliggård, som i dag. Th. Ekren dame- og barnekonfeksjon delte hus med kinoen. Steinar Kallander var en av dem som opplevde Ringen kino på Carl Berner. Oslo kommunes byarkiv siterer ham slik: Ringen Kino var min barndom...