Sinsenboeren

26. november 1942 ble Charles og Fanny – han ti år, hun snart åtte – og moren Lea (39) deportert med lasteskipet DS  « Donau »  til Stettin og derfra til utryddelsesleiren Auschwitz. Alle tre ble drept ved ankomst. Før krigsutbruddet bodde Charles og Fanny med mor og far i Eltonveien på Refstad før de flyttet til Sinsenbyen. De bodde i Olaf Schous vei 17 i 1942, og på fortauet utenfor bygården finner du i dag snublesteinen med deres navn inngravert. Dette er historien om en bror og søster, to av 529 norske jøder som ble deportert fra Oslo denne dagen i 1942, og én som husker dem som lekekamerater fra barndommens gate. Les om Fanny Synnøve Ganz (1934-1942) på snublestein.no Les om Charles Ganz (1932-1942) på snublestein.no Se video om fotografiet av DS Donau tatt 26. november 1942 - et bilde som ble publisert første gang i 1994 Sommeren 2019 intervjuet jeg Rolf Skarning i hjemmet hans på Ullern i Oslo. Han hentet fram et gammelt fotoalbum med sort-hvitt fotografier og pekte på ett. På b

Lørenveien, før og etter Gregers kvartal (Dyrvik arkitekter/Lørenveien 51 AS) - Gregers kvartal vil kaste noe skygge på og stenge for utsikt for en del av nabobebyggelsen. Men omfanget er slik at det vi aksepterer det, oppsummerte Plan- og bygningsetaten 24. mars i år da rammetillatelse for Gregers kvartal (Lørenveien 51-Lørenvangen 14) ble gitt. Plan- og bygningsetaten erkjente også at de planlagte boligblokkene «bryter med det åpne bymiljøet langs øvre del av Lørenveien». Når dette skrives er arbeidet på tomta i full gang. I oktober søkte tiltakshaver og Dyrvik arkitekter om igangsettingstillatelse for grunnsikring og graving. Lørenveien 51 AS er 100 prosent eid av LØRENVANGEN UTBYGGING KS og med Jørn Petter Wollebekk og Bjørn Thorkildsen som henholdsvis daglig leder og styreleder for begge selskaper. Lørenveien 51 slik det var. Nå er dette bygget revet. Historikk Lørenveien 51 var en gang adressen til industribedriften Emaljeverket AS, mest kjent for badekar og vaskemaskinen Eval

Går det bra, Løren? spør vi, tre måneder inn i Arkitekturopprøret. Du kan ikke ha unngått å legge merke til det, om du ikke har levd de siste månedene under en gapahuk i skogen: Arkitekturopprøret, debatten om stygt og pent i Norge generelt og Oslo spesielt, har rullet og gått på sosiale medier, i aviser, radio og TV siden mars. Det nye Løren, her i den østre delen av Lørenveien på tomta som tidligere huset Coop Obs. (Foto: Trond Lepperød) «Aldri før er det skrevet flere ledere, debattinnlegg og kommentarer om våre omgivelser», oppsummerte Arkitektnytt i en leder 7. mai . Instagram-kontoen Arkitekturopprøret Norge hadde 11.000 følgere ved påsketider. Nå har den 57.000. Her har «opprørerne» Erik Holm og Saher Sourouri delt og kommentert både skrekkeksempler og suksesshistorier og fått lange haler av reaksjoner fra lekfolk og fagfolk, unge og gamle. En Facebook-gruppe er også opprettet. I nstagram-kontoen Arkitekturopprøret. Arkitektur engasjerer, ikke minst boligbygging og bymiljø. Og

Tid for å mimre tilbake til fordums kinodrift i Trondheimsveien 163 mens vi venter på at kinoene og underholdningslivet skal åpne igjen? Fotografiet over er hentet fra Oslo byarkiv og er publisert på Digitaltmuseum under Creative Commons-lisensen, så derfor tillater vi oss å gjengi det her. Det stammer fra 1937 og er kreditert Harstads Forlag. Bildet under viser Trondheimsveien 163 våren 2021. Les også: Historien om Sinsen hageby På Oslo byleksikon kan vi lese at Sinsen kino, som vi ser inngangen til i fronten av bygget, holdt det gående fra 1936 til 1964 på denne adressen. Kinoen ble etablert som aksjeselskap da Sinsenbyen så dagens lys, og åpningsdatoen for kinoen var 3. oktober 1936. Lokalet ble også brukt til konserter og annen underholdning. I 1948 ble det kommunesammenslåing, og det som var Aker kommune ble en del av Oslo. Da ble kinoen overtatt av Oslo Kinematografer, et kommunalt selskap med monopol på kinodrift. Faksimile fra Arbeiderbladet, august 1955. (Nasjonalbiblioteket

Vil du ta T-banen til skiløypa, finner du et alternativ i Oslo på grensa til Nittedal. Linje 4 til endestasjonen Vestli bringer deg tett på Skiforeningens rundt 140 kilometer lange nettverk av skiløyper i Lillomarka og Gjelleråsen. Fine markastuer som Lilloseter, Sørskogen og Sinober, alle med servering, er ikke langt unna.   Trondheimsveien går rett ved. Her kan du starte skituren inn i Lillomarka. OK, det er kanskje ikke like enkelt som å spenne på seg skiene på Frognerseteren stasjon og gli inn i Nordmarka, men det er ikke mye om å gjøre, og det er langt bedre plass på banen og i løypene på denne kanten av byen. På Vestli stasjon går du ut og inn på Ragnhild Schibbyes vei som leder ut i Trondheimsveien. Det er lysregulert fotgjengerfelt over riksveien, og skiløypa begynner på den andre siden. (Nærmeste bussholdeplass er Tokerudbekken). Min tur på en lørdag i februar med sol og fint vær gikk opp løypa mot Skytta og videre over Kjulstjernet til Sørskogen med rast i solhellinga. Derfra