Arkitekturopprøret oppsummert – og hvordan Løren ble syndebukk

Går det bra, Løren? spør vi, tre måneder inn i Arkitekturopprøret.

Du kan ikke ha unngått å legge merke til det, om du ikke har levd de siste månedene under en gapahuk i skogen: Arkitekturopprøret, debatten om stygt og pent i Norge generelt og Oslo spesielt, har rullet og gått på sosiale medier, i aviser, radio og TV siden mars.

Det nye Løren, her i den østre delen av Lørenveien på tomta som tidligere huset Coop Obs.
(Foto: Trond Lepperød)

«Aldri før er det skrevet flere ledere, debattinnlegg og kommentarer om våre omgivelser», oppsummerte Arkitektnytt i en leder 7. mai. Instagram-kontoen Arkitekturopprøret Norge hadde 11.000 følgere ved påsketider. Nå har den 57.000. Her har «opprørerne» Erik Holm og Saher Sourouri delt og kommentert både skrekkeksempler og suksesshistorier og fått lange haler av reaksjoner fra lekfolk og fagfolk, unge og gamle. En Facebook-gruppe er også opprettet.

Instagram-kontoen Arkitekturopprøret.

Arkitektur engasjerer, ikke minst boligbygging og bymiljø. Og en ny og hurtigvoksende bydel i Oslo har måttet tåle et skarpt søkelys: Løren. Et innlegg som virkelig satte fart i debatten kom fra Caroline, en som hadde fått nok og flyttet vekk. Hun delte en video som viste utsikten fra 7. etasje rett inn i Atea-byggets kontor-fasade. Det var en utsikt som sto i grell kontrast til forventningene hun hadde da hun flyttet hit, fortalte hun, forventninger om utsikt over byen og sjøen. «Hele Løren bærer preg av enorme kontorbygg og boligmaskiner og utbyggere som har “stukket av” og ikke tatt ansvar for beplantelser og grønn videreutvikling av f eks Lørenveien», konkluderte Caroline.

Kvinnen var åpenbart ikke alene om sine Løren-tanker: «Jeg er redd for en ghettofisering av de nye områdene, om man ikke bygger attraktivt», sa Saher Sourouri om Løren til Avisa Oslo og advarte mot at «en liten elite av byråkrater, arkitekter og bolighaier skal ta avgjørelsene».

Tre måneder inn i Arkitekturopprøret, må vi nesten spørre: Går det bra, Løren? Hva sier innbyggerne selv om bomiljøet, arkitekturen, kvalitetene i området og hva de gjerne skulle endret på?

Har du et innspill du vil dele, send gjerne en kommentar hit til Sinsenboeren. Et hovedbudskap fra Sourouri, Holm og deres meningsfeller er at mannen og dama i gata, de som skal bruke byggene, må bli hørt.

Unge stemmer har ikke skygget unna debatten. 17 år gamle Embla skrev i et SiD-innlegg i Aftenposten at mange unge følger debatten med interesse. «Vi ønsker ikke en by som kun består av masseproduserte høyblokker. Vi ønsker ikke en by der det ikke lenger finnes tradisjonelle, vakre bygg. Vi ønsker å bevare den gamle arkitekturen», var 17-åringens budskap.

Les også: Da Sinsen fikk kino i 1936

Opprørerne har både møtt motbør og fått heiarop fra fagfolk og politikere. En rekke arkitektorganisasjoner tok ordet i en kronikk i Morgenbladet om «Savnet etter politisk handlekraft». De mener Arkitekturopprøret tar for lett på helheten med sin fasadekritikk, men mener det mangler en helhetlig tilnærming til hva det vil si å skape et sted. «Hvem tar det politiske ansvaret for hvordan våre bygde omgivelser blir?», spør blant andre Pål Dixon Sandberg, president i Norske Landskapsarkitekters landsforening, Camilla Moneta, fagsjef i Norske Arkitekters Landsforbund.

Dette er også Lørenveien, en kilometer lenger vest med Sinsen hageby bygd i årene 1930-1940.
(Foto: Trond Lepperød)

Tidlig i mai fikk Arkitekturopprøret audiens hos kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H), etter at han først hadde kritisert dem for å fremme en «alt var bedre før»-holdning. Etter møtet understreket Astrup blant annet betydningen av brukermedvirkning når det bygges (Avisa Oslo). Samtidig advarte han mot prosesser som tar for lang tid og brukte dette eksempelet: «I Oslo tar det fem år å få gjennom en reguleringsplan. Det er skremmende lang tid». Samtidig sier han at han klart ser behov for økt innsats for å sikre gode byrom og god arkitektur som står seg over tid. Overfor Avisa Oslo varslet Astrup at han vil nedsette et innspillsforum som skal bistå regjeringen og si noe om behov for endringer i statlige virkemidler for å styrke arkitektur, bokvalitet og nabolag i norske byer og tettsteder. «Selv om vi ikke er enige i alt, er vi veldig enige om at noe må gjøres for å heve kvaliteten og bomiljøet i nye boligprosjekter», oppsummerte Astrup.

Les også: Historien om Sinsen hageby

I Oslo kommune har byrådet lyttet til kritikken og svingt seg rundt. Byutviklingsbyråd Rasmus Reinvang (MDG) har lovet å lyse ut stilling som byarkitekt. Byarkitekten skal, ifølge Reinvang, styrke kommunens rådgivning være tilgjengelig for utbyggere og utviklere, men også arrangere møter for lokalbefolkningen og få innspill fra grasrota.

TL, 22. mai 2021

Sagt i arkitekturdebatten

 

«Det er helt enkelt en skam at Løren, Hasle osv. ikke ble til bydeler som folket ønsker seg».

Erik Holm i Arkitekturopprøret i Norge til Nettavisen, 30. mars 2021

«Vi aksepterer ikke jævla stygt lenger. Vi vil ha pent. Vi vil at historien skal bevares. At fremtiden skal bygges med kvalitet og stil, og at det skapes vakre, vennlige uterom. Slik ropes det nå. Via Instagram.»

Kulturkommentator Agnes Moxnes til NRK

«… når det vises bilder av hovedgaten på Løren, reagerer jeg ikke på byggene, men på kvaliteten av det offentlig rom – vårt fellesareal.»

Max Gitenstein i Arkitektnytt, 18. april 2021

«Grunnen til at me blir så sure på desse bygga, er at dei blir teikna innanfrå og ut. Arkitekturen skal løysa så mykje der inne på Løren at arkitekten står med ryggen til resten av byen. Derfor gir desse bygga deg ei kald skulder i staden for bamseklem.»

Hanna Maria van Zijp i Arkitektnytt, 30. april 2021

Les også: Nye og gamle Løren