Sinsenboeren

Sinsen hageby sommeren 2025. (Foto: Trond Lepperød) 11. juli 1930 sto det en annonse rykket inn i Arbeiderbladet. Tittelen var «Sinsen haveby» og teksten var som følger: «Tomter til salgs beliggende ved bygrensen med herlig utsikt over by og fjord, til de oparbeidede veier, Trondheimsveien, Lørenveien, Ulvenveien og Sinsenveien.» Dette var innledningen på utbyggingen av Sinsen hageby i årene 1930-1940. Annonse i Arbeiderbladet sommeren 1930. I 1931 ble Akers-Posten med på befaring. Da var de første villaene av 124 planlagte kommet opp. Det var tomannsboliger med 3-4 værelser, kjøkken og bad og med tomt på 1 mål. Tomteprisen var på 6 kroner per kvadratmeter, altså 6000 kroner for 1 mål. Avisen rapporterte begeistret: «Det er eiendommelig å komme op til en slik ferdig planlagt haveby. Veiene er bygget ferdig, men hus er det ikke så mange av enda. Slik er det med Sinsen haveby, vel den yngste av Akers havebyer. Kommer man op Trondhjemsveien til krysset med Lørenveien, vil man finne et svæ...

Helse Sør-Øst har kjøpt søsterboligene i Sinsenveien. Oslo kommune solgte eiendommen i Sinsenveien for 200 millioner i 2001. Nå har Helse Sør-Øst kjøpt den for 1,5 milliarder. Blokkene i Sinsenveien 56-74 ble oppført på 50-tallet da Oslo kommune hadde overtatt driften av Aker sykehus og utvidelsene var i gang. Søsterboliger ble de kalt, og de var myntet på ansatte på sykehuset. Da Oslo kommune valgte å kvitte seg med 170 sykehusboliger i et omstridt salg til en privat investor i 2001 omfattet det også disse boligene. De 475 eierseksjonene her er fordelt på 10 blokker. Samlet tomteareal er på 29.160 kvadratmeter, ifølge grunnboken . Nå har søsterboligene skiftet eier igjen. Dagens Næringsliv brakte nyheten 9. mars. «Kjøpte sykehusboliger av Oslo kommune: Solgte til staten med kjempegevinst», lød overskriften. Selger er eiendomsinvestor Ivar Tollefsen, mannen bak Fredensborg AS og Heimstaden AB. Han kjøpte boligene i 2001 og har siden har bygget opp et nordeuropeisk eiendomsimperium. De...

Denne høsten har vi fått NRK-serien «Last: Jøder – Historien om holocaust i Norge» produsert av NRK/Monster og regissert av Liv Dagne Lunde. Der møter vi tidsvitner og sterke fortellerstemmer. Sammen med rekonstruksjoner og historiske bilder tas vi med tilbake i tid til dette mørke kapittelet i norsk okkupasjonshistorie. Totalt 773 norske jøder ble deportertert i disse årene. Bare 35 kom tilbake. Dette var vår medvirkning til Holocaust, drapet på 6 millioner jøder. Den største av deportasjonene, med 529 personer stuet sammen om bord, gikk med lasteskipet Donau fra Oslo i dag for 80 år siden. Det var gamle og unge, kvinner, menn og barn. Reisen gikk til Stettin i det okkuperte Polen og derfra videre til Auschwitz. En inngang til historien kan også være å gå en tur i ditt nabolag og se etter snublesteinene, minnesmerker over ofrene. På nettstedet Snublestein.no ser du hvor de er lagt ned og du finner navn og en liten biografi om den enkelte. I mitt eget nabolag på Sinsen i Oslo ligger d...

Nå skal Selvaag Bolig ASA og Nordr AS realisere boligblokker på opptil åtte etasjer i sitt hjørne av transformasjonsprosjektet på Sinsenengen, området i vinkelen mellom Sinsenveien og Dag Hammarskjølds vei. Prosjektet har de døpt  Lille Løren Park. Sinsenveien 45-49 i mai 2022. Sinsen hageby til venstre bak i bildet. Arkitektkontoret HRTB sendte 25. mai i år ut nabovarsel som gjelder to nye boligbygg som skal føres opp på adressene Sinsenveien 47a og Sinsenveien 49. De som har merknader til byggeplanene har 14 dager på seg. Varselet gjelder andre byggetrinn av det arkitektene og tiltakshaverne Selvaag/Nordr har valgt å kalle Storgårdskvartalet. Det er hus A2 og F på reguleringsplanen det gjelder. Dette er grunn nummer 83, bruksnummer 33 i Sinsenveien 47a og grunnummer 83, grunn nummer 518 i Sinsenveien 49. Hus F ligger langs Sinsenveien, vis a vis boligene i Sinsen hageby (Sinsenveien 44 og Sinsenveien 46). Varselet gjelder også en underjordisk parkeringskjeller på tomta. Følg Sin...

- Vi flyttet inn i 2019 og har pusset opp innvendig. Jeg elsker hagen om sommeren, forteller Rebekka Rognøy, produsent i filmproduksjonsselskapet Ferdi, om hvordan det er å ha kontor på Nordre Sinsen gård, det store, hvite huset i en gedigen, gammel hage med adresse Trondheimsveien 237. Eiendommen tilhører Oslo kommune, mens Ferdi er leietakere. Det kreative miljøet vet å utnytte omgivelsene. Her arrangerer de «Allsang på Sinsen», og de lager film og TV. Humorseriene « Bislett bnb » og« Feeden » er signert Ferdi. De er laget for henholdsvis TV 2 og NRK. Sjekk ut Instagram-feeden til Ferdi Film her. Hovedhuset eller våningshuset på Nordre Sinsen ble reist i 1835 og utvidet en gang på slutten av 1800-tallet. (Maana forlag) Nordre Sinsen gård er gammel. Hovedhuset, sidebygningen, stabburet og de frodige omgivelsene står igjen som et minne om det som en gang var svært så landlige omgivelser i daværende Aker herred. Ringveien har tatt et godt jafs av eiendommen, og Aker sykehus har vært eie...

26. november 1942 ble Charles og Fanny – han ti år, hun snart åtte – og moren Lea (39) deportert med lasteskipet DS  « Donau »  til Stettin og derfra til utryddelsesleiren Auschwitz. Alle tre ble drept ved ankomst. Før krigsutbruddet bodde Charles og Fanny med mor og far i Eltonveien på Refstad før de flyttet til Sinsenbyen. De bodde i Olaf Schous vei 17 i 1942, og på fortauet utenfor bygården finner du i dag snublesteinen med deres navn inngravert. Dette er historien om en bror og søster, to av 529 norske jøder som ble deportert fra Oslo denne dagen i 1942, og én som husker dem som lekekamerater fra barndommens gate. Les om Fanny Synnøve Ganz (1934-1942) på snublestein.no Les om Charles Ganz (1932-1942) på snublestein.no Se video om fotografiet av DS Donau tatt 26. november 1942 - et bilde som ble publisert første gang i 1994 Sommeren 2019 intervjuet jeg Rolf Skarning i hjemmet hans på Ullern i Oslo. Han hentet fram et gammelt fotoalbum med sort-hvitt fotografier og pekte på ...

Tid for å mimre tilbake til fordums kinodrift i Trondheimsveien 163 mens vi venter på at kinoene og underholdningslivet skal åpne igjen? Fotografiet over er hentet fra Oslo byarkiv og er publisert på Digitaltmuseum under Creative Commons-lisensen, så derfor tillater vi oss å gjengi det her. Det stammer fra 1937 og er kreditert Harstads Forlag. Bildet under viser Trondheimsveien 163 våren 2021. Les også: Historien om Sinsen hageby På Oslo byleksikon kan vi lese at Sinsen kino, som vi ser inngangen til i fronten av bygget, holdt det gående fra 1936 til 1964 på denne adressen. Kinoen ble etablert som aksjeselskap da Sinsenbyen så dagens lys, og åpningsdatoen for kinoen var 3. oktober 1936. Lokalet ble også brukt til konserter og annen underholdning. I 1948 ble det kommunesammenslåing, og det som var Aker kommune ble en del av Oslo. Da ble kinoen overtatt av Oslo Kinematografer, et kommunalt selskap med monopol på kinodrift. Faksimile fra Arbeiderbladet, august 1955. (Nasjonalbiblioteket...

Sinsenboeren hilser og ønsker godt nytt år med disse bildene fra Instagram-kontoen NorwegianSplendor, som har et spennende blikk på Oslos gater og ofte byr på visuelle perler fra vårt nabolag. View this post on Instagram A post shared by Sinsen (@norwegiansplendor) View this post on Instagram A post shared by Sinsen (@norwegiansplendor)

Etter avsluttet rundtur slo vi oss ned i Salen, et stort firkantet rom med bonet ekegulv lagt i ruter, og med tunge gardiner av silkedamask foran vinduene. Veggene var prydet med store, kostbare malerier. Tunge, mørke antikke stoler og et stort kostbart rundt bord, samt en åpen marmorkamin forsynt med skjerm av høy verdi, dannet ellers møblementet. Herr Schou talte med utsøkt enkelthet om hvorledes deres gjester, når de i julen moret seg med dans, mellom dansene kunne promenere ut i vinterhagen hvor det med varmeledende rør alltid var samme temperatur som inne i rommene. Slik beskrev en kvinnelig gjest fra Sverige sitt møte med Sinsen gård og vertskapet der i 1869. Tekstutdraget er hentet fra Helge Magnus Iversen og Ove C. Sveens flotte bok «Løren - Refstad - Sinsen», utgitt av Sinsen menighetsråd (2007). Sinsen gård, som lå der Schouterrassen ligger i dag, var en av de flotteste storgårdene i Aker på den tiden, kan vi videre lese i boka. Det var industrimannen Halvor Schou (1823...