Snublesteinene i Sinsenbyen og fotografiet fra 1939

26. november 1942 ble Charles og Fanny – han ti år, hun snart åtte – og moren Lea (39) deportert med lasteskipet DS «Donau» til Stettin og derfra til utryddelsesleiren Auschwitz. Alle tre ble drept ved ankomst.

Før krigsutbruddet bodde Charles og Fanny med mor og far i Eltonveien på Refstad før de flyttet til Sinsenbyen. De bodde i Olaf Schous vei 17 i 1942, og på fortauet utenfor bygården finner du i dag snublesteinen med deres navn inngravert.

Dette er historien om en bror og søster, to av 529 norske jøder som ble deportert fra Oslo denne dagen i 1942, og én som husker dem som lekekamerater fra barndommens gate.

Les om Fanny Synnøve Ganz (1934-1942) på snublestein.no

Les om Charles Ganz (1932-1942) på snublestein.no

Se video om fotografiet av DS Donau tatt 26. november 1942 - et bilde som ble publisert første gang i 1994

Sommeren 2019 intervjuet jeg Rolf Skarning i hjemmet hans på Ullern i Oslo. Han hentet fram et gammelt fotoalbum med sort-hvitt fotografier og pekte på ett. På bildet ser vi sju barn sittende i gresset med en gate og noen villaer i bakgrunnen. Vi kan også ane et par mødre i bakgrunnen. Rolf Skarning selv er nummer tre fra venstre på bildet. En gutt på seks år. Søsteren hans, med kallenavnet Toppen, har en stor hvit sløyfe i håret og sitter med lillebroren Nils på fanget.

Rolf Skarning med albumet i sitt hjem i 2019. (Foto: Trond Lepperød)

«Det er Fanny og det er Charles», fortalte Skarning og pekte på gutten helt til venstre og jenta til venstre for søsteren. «Vi var en barneflokk der som lekte sammen. Det var ordinære barneleker; sisten, kaste på stikka, vippe pinne og hva det nå het».

Bildet, sa han, var tatt på fødselsdagen til søsteren sommeren 1939.

«Hvorfor jeg tror det, er fordi søsteren min har en sløyfe i håret, og det var ikke dagligdags. Vi sitter i hagen til huset vårt i Eltonveien 3, men det ser ut som en åker. Vi hadde nettopp flyttet dit. Far hadde fått jobb på Standard Telefon og Kabelfabrikk. Gjerdet rundt huset hadde han ennå ikke satt opp».

Fanny og Charles – med etternavnet Ganz – var lekekameratene hans da familien flyttet til Eltonveien på Refstad i 1939. Slik Skarning husker det, leide familien Ganz en leilighet i samme gate på det tidspunktet.

(Denne opplysningen har vi senere fått bekreftet fra en annen kilde. Rune Sterner forteller i en samtale januar 2022 at Ganz-familien var leieboere i 2. etasje hos moren og faren i deres hjem i Eltonveien 4. Dette var riktignok før Sterner var født – han ble født i 1950, men han vokste opp i det huset, som broren hans senere overtok. Nummer 4 var en horisontaldelt tomannsbolig og ligger der den dag i dag, men nå ombygd. Sterner anslår at huset ble bygd like før 1939.)

Barna som lekte på Refstad i 1939 var lykkelig uvitende om hva som skulle komme. Da tyskerne okkuperte Norge gikk Skarnings søster på Løren skole. Selv lekte han ute i hagen og husker at han ble ropt inn av moren som sa det var blitt krig. Søsteren kom hjem fra skolen. Rykter om at Oslo skulle bombes gjorde at faren evakuerte familien med bil til Hurdal. Der oppholdt gutten seg hver sommer under krigen. Kontakten med Fanny og Charles ble brutt, og først etter krigen forsto Skarning hva som hadde skjedd. Ganz-familien bodde i Olaf Schous vei på Sinsen da de ble hentet i 1942.

På dette bildet tatt på Refstad i 1939 ser vi Charles helt til venstre og søsteren Fanny som nummer fire fra venstre. (Privat foto)

Ifølge Skarning hørte han aldri noe snakk om at Ganz-familien var jøder da han var barn:

«Nei, jeg tror aldri det var snakk om det».

Tanken på skjebnen til lekekameratene Fanny og Charles kom sakte, men sikkert etter frigjøringen og ble forsterket av bilder fra utryddelsesleirene:

«Jeg tror få visste under krigen at de ble kjørt rett i gasskammeret. Det tror jeg var utenfor folks forstand. Men etter krigen kom det jo fram. Heldigvis fikk de reist den bautaen mellom de to skolene på Sinsen. Jeg har vært der. Jeg har tenkt mer på Fanny og Charles nå i eldre år».

Skarning ringte VG etter en avisartikkel om krigens falne i 2017, og avisa fikk avfotografert bildet hans. I den opprinnelige artikkelen manglet det bilde av Fanny og Charles. Ved deres navn var det kun brukt silhuettfigurer som illustrasjon.

«Det var bilde av fru Ganz, men ikke barna. Noe så grusomt, tenkte jeg. De har levd et liv, riktignok kort, og så blir de bare sånne skygger».

I den oppdaterte nettartikkelen og i databasen over de norske falne under 2. verdenskrig, er Fanny og Charles Ganz nå med både med navn og bilde. Det har også dukket opp et annet bilde av barna tatt i juni 1942 som er brukt i biografen deres på Snublestein.no.

Ganz-familien bodde først i Eltonveien på Refstad før de flyttet til Sinsenbyen en gang før 1942. (Foto: Trond Lepperød)

Kommentarer/tips til saken? Send epost til post@maanaforlag.no 

Charles Ganz var født 29. april 1932. Søsteren Fanny Synnøve Ganz var født 12. desember 1934. De er begge ført opp med 1. desember 1942 som dødsdato. Han ble ti år gammel, hun rakk ikke å fylle åtte år. Barna og moren Lea var født i Oslo, hun med pikenavnet Smith. Lea, som ble 39 år, var gift med Markus Israel Ganz. Han var født i Litauen i 1898 og drev som handelsreisende i klær. Faren hadde kommet seg unna og over til Sverige etter arrestasjonen av mannlige jøder 26. oktober 1942. Han ankom Sverige 3. november før arrestasjonsbølgen som rammet resten av familien. Barnas morfar og tante ble også drept i Auschwitz 1. desember 1942. Senere, i februar 1943, ble også barnas farmor, Marie Ganz (født 1868 i Litauen), sendt til konsentrasjonsleir. Det var i februar 1943. Hun døde kort tid etterpå.

TL, fredag 26. november 2021

Intervjuet med Rolf Skarning ble første gang publisert i Nettavisen 27. januar 2020 da det var 75 år siden frigjøringen av Auschwitz. Vi har tidligere også omtalt intervjuet her på bloggen. Denne teksten er et sammendrag, sist oppdatert 27. januar 2022 med opplysningene om Eltonveien 4.

Olaf Schous gate 17, Sinsenbyen. (Foto: Trond Lepperød)