Sinsenboeren

Sinsen hageby sommeren 2025. (Foto: Trond Lepperød) 11. juli 1930 sto det en annonse rykket inn i Arbeiderbladet. Tittelen var «Sinsen haveby» og teksten var som følger: «Tomter til salgs beliggende ved bygrensen med herlig utsikt over by og fjord, til de oparbeidede veier, Trondheimsveien, Lørenveien, Ulvenveien og Sinsenveien.» Dette var innledningen på utbyggingen av Sinsen hageby i årene 1930-1940. Annonse i Arbeiderbladet sommeren 1930. I 1931 ble Akers-Posten med på befaring. Da var de første villaene av 124 planlagte kommet opp. Det var tomannsboliger med 3-4 værelser, kjøkken og bad og med tomt på 1 mål. Tomteprisen var på 6 kroner per kvadratmeter, altså 6000 kroner for 1 mål. Avisen rapporterte begeistret: «Det er eiendommelig å komme op til en slik ferdig planlagt haveby. Veiene er bygget ferdig, men hus er det ikke så mange av enda. Slik er det med Sinsen haveby, vel den yngste av Akers havebyer. Kommer man op Trondhjemsveien til krysset med Lørenveien, vil man finne et svæ...

Rekkehusbebyggelsen i Lørenvangen får nye naboer. Lørenvangen 25, en av de siste ledige industritomtene på Løren, skal fylles med to boligblokker. I sommer ble planforslaget klart for politisk behandling. Fagfolkene i Plan- og bygningsetaten har anbefalt det, men mener forslagsstiller bør ta større hensyn til rekkehusene i nord og beklager at forslaget «ikke sikrer tilstrekkelig arkitektonisk variasjon». Lørenvangen utvikling AS og Lillestrøm Arkitekter AS kontaktet i 2019 Oslo kommune og Plan- og bygningsetaten med sine ønsker for Lørenvangen 25. Forslagsstiller presenterte da ønsket om å regulere to boligblokker, den ene opp i 8 etasjer, den andre på 10 etasjer i nord-sør-retning på eiendommen, en eiendom som grenser mot rekkehus i to etasjer oppført i 1938-41, rekkehus som med Plan- og bygningsetatens egne ord «bidrar positivt til variasjon» i et område som de siste årene har gjennomgått en «betydelig transformasjon» hvor industri- og lagervirksomhet er blitt erstattet av en ny bybe...

Økernsenteret, april 2023. Høyblokka på Økernsenteret kan stå som målestokk for byrådets forslag til ny høyhusstrategi for Oslo. Den 18 etasjer og 66 meter høye kontorblokka har ruvet i terrenget siden 1969. Forslaget byrådet sender til bystyret åpner for lignende høyder, opp mot 70 meter, i ti områder i Oslo: Økern, Storo, Helsfyr, Ensjø, Bryn, Lysaker, Skøyen, Majorstuen, Nydalen og Forskningsparken. For Oslo S åpnes det dessuten for enda høyere bygg, opp mot 125 meter. – Det skal være større grad av fornuftig fortetting til både bolig og næring, og høyhus kan være et viktig grep, sier byrådsleder Raymond Johansen i en melding kommunen la ut 19. april. Byrådet definerer høyhus som bygg over 42 meter. I den gjeldende strategien tillates høyhus over 42 meter kun i Bjørvika, Bispevika og Vaterland. I noen områder er det også åpnet for bygg mellom 28 og 42 meter. Hovedstadens høyeste bygning i dag er Oslo Plaza, som ruver 117 meter over bakken. (19. april åpnet bystyret for nye Oslo Spek...

Nå skal Selvaag Bolig ASA og Nordr AS realisere boligblokker på opptil åtte etasjer i sitt hjørne av transformasjonsprosjektet på Sinsenengen, området i vinkelen mellom Sinsenveien og Dag Hammarskjølds vei. Prosjektet har de døpt  Lille Løren Park. Sinsenveien 45-49 i mai 2022. Sinsen hageby til venstre bak i bildet. Arkitektkontoret HRTB sendte 25. mai i år ut nabovarsel som gjelder to nye boligbygg som skal føres opp på adressene Sinsenveien 47a og Sinsenveien 49. De som har merknader til byggeplanene har 14 dager på seg. Varselet gjelder andre byggetrinn av det arkitektene og tiltakshaverne Selvaag/Nordr har valgt å kalle Storgårdskvartalet. Det er hus A2 og F på reguleringsplanen det gjelder. Dette er grunn nummer 83, bruksnummer 33 i Sinsenveien 47a og grunnummer 83, grunn nummer 518 i Sinsenveien 49. Hus F ligger langs Sinsenveien, vis a vis boligene i Sinsen hageby (Sinsenveien 44 og Sinsenveien 46). Varselet gjelder også en underjordisk parkeringskjeller på tomta. Følg Sin...

Var du en av dem som våget deg inn på Ringen kino på Carl Berner plass i 1965 for å se fransk romantikk med Michelle Mercier og Robert Hossein i hovedrollene? «Angelique» hadde Oslo-premiere 21. oktober det året. Filmanmelder Pål Bang-Hansen i Arbeiderbladet var en folkets mann og omtalte det som en film med «alt publikum vil ha». Handlingen oppsummerte han kort og enkelt slik: «Angelique elsker Robert Hossein (sic, Hosseins rollefigur er Jeoffrey de Peyrac), greven som fabrikerer gull, har trebein og et stygt arr i ansiktet. Likevel fekter han som en gud, og i senga er stygge Hossein et eventyr. Vakre Angelique ligger naken på senga og venter». Ringen kino i 1965. Foto: Leif Ørnelund/Oslo museum ( CC BY-SA) Joda, filmplakaten for «Angelique - Marquise des Anges» bar også bud om amorøse eventyr og naken hud. Dette var tida da filmene på plakaten først hadde vært en runde hos den statlige filmsensuren. I dette tilfellet ga de filmen gul sensur og gjorde det klart at dette ikke var en fi...

Går det bra, Løren? spør vi, tre måneder inn i Arkitekturopprøret. Du kan ikke ha unngått å legge merke til det, om du ikke har levd de siste månedene under en gapahuk i skogen: Arkitekturopprøret, debatten om stygt og pent i Norge generelt og Oslo spesielt, har rullet og gått på sosiale medier, i aviser, radio og TV siden mars. Det nye Løren, her i den østre delen av Lørenveien på tomta som tidligere huset Coop Obs. (Foto: Trond Lepperød) «Aldri før er det skrevet flere ledere, debattinnlegg og kommentarer om våre omgivelser», oppsummerte Arkitektnytt i en leder 7. mai . Instagram-kontoen Arkitekturopprøret Norge hadde 11.000 følgere ved påsketider. Nå har den 57.000. Her har «opprørerne» Erik Holm og Saher Sourouri delt og kommentert både skrekkeksempler og suksesshistorier og fått lange haler av reaksjoner fra lekfolk og fagfolk, unge og gamle. En Facebook-gruppe er også opprettet. I nstagram-kontoen Arkitekturopprøret. Arkitektur engasjerer, ikke minst boligbygging og bymiljø. Og...

Sinsen-siloen eller Sinsen panorama i april 2019. (Foto: Trond Lepperød) Deler av Sinsen panorama, opprinnelig bygget som silo og kornlager. (Foto: Trond Lepperød) - Byggteknisk har det vært en kolossalt krevende prosess. En silo er jo ikke konstruert for boliger, uttalte seniorarkitekt Frithjof Wiese i Pride Architects AS til Aftenposten i oktober 2003 . Da var ombyggingen i full gang. Arkitekten var med rette stolt av sitt verk. Sinsens landemerke, den 47 meter høye kornsiloen og kornlageret fra henholdsvis 1929 og 1931, hadde skiftet funksjon. Nå rommet ikke bygningene korn lenger, men boliger. Silo ble til sameie - Sinsen panorama. Det er et høyrest boligkompeks i stål og betong med felles terrasse på 150 kvadratmeter på taket over 15. etasje. En krevende ombygging til tross, arkitekten var blant dem som mente at riving ville blitt kjempedyrt: «En slik silo har en så solid konstruksjon med så mye jern og betong, at det ikke lønner seg å rive den», fortalte Wiese til...

På arkitekt-tur gjennom Lille Tøyen hageby. Bymuseets byvandringer får folk opp av godstolen, selv i stekende sol. Tirsdag var vi mange som gikk i prosesjon etter kunsthistoriker og forfatter Anne-Kristine Kronborg gjennom Lille Tøyen hageby og Keyserløkka. Mottoet for turen var byen på landet, urban arkitektur plassert i grønne omgivelser. Turen startet i idyllen Lille Tøyen hageby , 319 leiligheter (nå 305) i toetasjers murblokker rundt store tun, der hver leilighet opprinnelig hadde sin hageflekk før alt ble gjort til fellesarealer/park. Lille Tøyen hageby ble bygd som kommunale utleieleiligheter på grunn i daværende Aker herred av Kristiania kommune. De første beboerne flyttet inn i 1918, fortalte Kronborg - altså et 100-årsjubileum. Det var bolignød i Kristiania, og man bodde trangt her fra starten. Arkitekten bak Lille Tøyen hageby var Magnus Poulsson (1885-1958) , som har satt tydelige spor etter seg i Oslo, blant annet som arkitekt for Oslo rådhus i samarbeid med Arnstein...

På luftetur i Lørenveien på Sinsen. Sinsen hageby til høyre og Sinsen skole i bakgrunnen til venstre. Bildet er velvillig utlånt av Per Erik Pedersen (gutten på bildet) og er tatt sent i 1957 eller tidlig i 1958. 11. juli 1930 sto det en annonse rykket inn i Arbeiderbladet. Tittelen var «Sinsen haveby» og teksten var som følger: «Tomter til salgs beliggende ved bygrensen med herlig utsikt over by og fjord, til de oparbeidede veier, Trondheimsveien, Lørenveien, Ulvenveien og Sinsenveien.» Dette var innledningen på utbyggingen av Sinsen hageby i årene 1930-1940. Utbyggingsområdet på 150 mål var skilt ut fra Sinsen gård og lå i det som ennå var Aker herred. I Oslo var det bolignød og trangt om saligheten, og utbyggingen på Sinsen, både i havebyen og Sinsenbyen, skapte en drabantby som snart - i 1948 - ble innlemmet i Oslo kommune. Stilretningen som ble valgt, funksjonalisme, brøt med gamle tradisjoner og innvarslet nye tider og ideer. Form skulle følge funksjon. Man ville ska...

Alternativt forslag til utforming av ny bebyggelse i Sinsenveien 45-49. Perspektivskisse sett fra Sinsenveien. (Faksimile fra sakspapirer. HRTB AS) Sinsenveien 45-49 er et nytt transformasjonsprosjekt der næring viker for boliger på Løren. 406 leiligheter håper utbygger Selvaag Bolig ASA og arkitektkontoret HRTB AS å få plass til på den 17.000 kvadratmeter store eiendommen. Blokkene vil ruve ruve med utsikt mot  naboen i vest, Sinsen hageby, og mot Lørenparken i sørøst. En offentlig park og gatetun er del av premissene. Følg framdriften i prosjektet og se alle sakspapirer på saksinnsyn her. Vi skrev om planene her på bloggen i februar 2015 da Selvaag Bolig og Veidekke ASA kappet nytt land på Løren og overtok eiendommen fra et konsortium der Nortura Konsernpensjonskasse var største aksjonær. De kom aldri overens med Plan- og bygningsetaten og ga seg halvveis i reguleringsplanarbeidet. Det var her Selvaag/Veidekke overtok stafettpinnen. Kontorblokkene i forgrunnen...