Arkitekturopprøret oppsummert – og hvordan Løren ble syndebukk
Går det bra, Løren? spør vi, tre måneder inn i Arkitekturopprøret. Du kan ikke ha unngått å legge merke til det, om du ikke har levd de siste månedene under en gapahuk i skogen: Arkitekturopprøret, debatten om stygt og pent i Norge generelt og Oslo spesielt, har rullet og gått på sosiale medier, i aviser, radio og TV siden mars. Det nye Løren, her i den østre delen av Lørenveien på tomta som tidligere huset Coop Obs. (Foto: Trond Lepperød) «Aldri før er det skrevet flere ledere, debattinnlegg og kommentarer om våre omgivelser», oppsummerte Arkitektnytt i en leder 7. mai . Instagram-kontoen Arkitekturopprøret Norge hadde 11.000 følgere ved påsketider. Nå har den 57.000. Her har «opprørerne» Erik Holm og Saher Sourouri delt og kommentert både skrekkeksempler og suksesshistorier og fått lange haler av reaksjoner fra lekfolk og fagfolk, unge og gamle. En Facebook-gruppe er også opprettet. I nstagram-kontoen Arkitekturopprøret. Arkitektur engasjerer, ikke minst boligbygging og bymiljø. Og