Historien om Sinsen hageby

På luftetur i Lørenveien på Sinsen. Sinsen hageby til høyre og Sinsen skole i bakgrunnen til venstre. Bildet er velvillig utlånt av Per Erik Pedersen (gutten på bildet) og er tatt sent i 1957 eller tidlig i 1958.

11. juli 1930 sto det en annonse rykket inn i Arbeiderbladet. Tittelen var «Sinsen haveby» og teksten var som følger: «Tomter til salgs beliggende ved bygrensen med herlig utsikt over by og fjord, til de oparbeidede veier, Trondheimsveien, Lørenveien, Ulvenveien og Sinsenveien.»

Dette var innledningen på utbyggingen av Sinsen hageby i årene 1930-1940. Utbyggingsområdet på 150 mål var skilt ut fra Sinsen gård og lå i det som ennå var Aker herred. I Oslo var det bolignød og trangt om saligheten, og utbyggingen på Sinsen, både i havebyen og Sinsenbyen, skapte en drabantby som snart - i 1948 - ble innlemmet i Oslo kommune.

Stilretningen som ble valgt, funksjonalisme, brøt med gamle tradisjoner og innvarslet nye tider og ideer. Form skulle følge funksjon. Man ville skape en arkitektur for det brede lag av folket. Sinsen ble en funkisby. Flere steder i Oslo skjøt det samtidig opp nybygg i funksjonalistisk stil. Skansen restauranten på Kontraskjæret (1927) var selve flaggskipet.

I Sinsen hageby var det trehusene som dominerte. Villaene ble ført opp med fasade mot gateløp og hage i et skjermet grøntbelte mellom bygningsrekkene. Her finner du den dag i dag flotte og godt bevarte hus med karakteristiske funkisdetaljer. Se for eksempel på Olav Hegnas vei 19.

«Ved bygrensen med herlig utsikt over by og fjord» sto det å lese i denne annonsen i Arbeiderbladet i juli 1930. Da ble det avertert tomter til salgs i nye Sinsen haveby. (Faksimile fra Nasjonalbiblioteket) 
Arkitektene som sto for reguleringsplanen og boligene i Sinsen hageby var Einar Smith, som døde i juni 1930, og nevøen Edgar Smith Berentsen. Berentsen var født i Chicago i 1895. Der bodde foreldrene hans den gangen. Faren var legen Berent Martin Berentsen og moren operasangerinne Anna Smith - hun omtalt som en «nattergal» i samtiden.

Det var flere arkitekter i familien, og Edgar Smith Berentsen tok sin utdannelse i Norge og Paris og virket i Kristiania/Oslo som arkitekt, fra 1925 til 1930 med onkelen og så fra 1930 med egen praksis. Han har etterlatt seg mange spor i byen, blant annet flere leie- og forretningsgårder i funksjonalistisk stil. Ta for eksempel en kikk på fargeklatten Drammensveien 112 fra 1939 neste gang du svinger forbi Skøyen.

Edgar Smith Berentsen. Faksimile fra Arbeiderbladet.

Oslos hagebyer har folk hørt om - ikke minst Ullevål hageby og Lille Tøyen hageby, arkitektoniske perler og attraktive boområder, begge steder murbebyggelse. Sinsen hageby skiller seg ut, er nyere og ikke like kjent der den ligger som et lite kakestykke mellom Sinsenkrysset, Lørenveien og Sinsenveien, men dette er en av Oslos gjennomtenkte, små idyller. Sammen med blokkbebyggelsen Sinsenbyen (1934-1939), Sinsen skole (1938), Sinsen videregående (oppført i 1939, nå Voksenopplæringen) og Sinsen kapell i Lørenveien 2 (nå Sinsen kulturhus) utgjør hagebyen funkisområdet på Sinsen.

Oslo kommune har sett verdiene. Sinsen hageby er delvis plassert på Byantikvarens gule liste. Det er hagebybeltet langs Lørenveien og Breisjåveien som nå regnes som bevaringsverdig.

Se gul liste på kart

Trond Lepperød
Oslo, 9. januar 2018

Kilder: Digitalt Museum, Oslo museum, Arbeiderbladet 11. juli 1930, Arbeiderbladet 14. juli 1965, Oslo kommune, Byantikvaren, Norsk kunstnerleksikon, Wikipedia.
Olav Hegnas vei 19. Bildet er hentet fra Digitalt Museum og nettstedet Digitaltfortalt.no.

Sinsen hageby på flyfoto i Google Maps.
Oslo museum har dette bildet av Sinsen hageby i sitt arkiv. Vet du om bilder fra tida da hagebyen ble anlagt, fra okkupasjonsårene eller fra etterkrigstida, så er Sinsenboeren interessert i å høre fra deg.

PS.

Jeg innleder nå en jakt på dokumentasjon av Sinsen hageby. Vi vil gjerne vite om det finnes bilder og beretninger som kan bidra til å fortelle historien om dette bomiljøet. Per Erik Pedersens vinterbilde fra Lørenveien er et godt eksempel i så måte. Sitter du på bilder som dette, bilder som viser eksteriør eller interiør fra Sinsen hageby eller bilder som forteller litt om hverdagslivet her i de første tiårene etter at villastrøket ble anlagt, så ta gjerne kontakt. Du finner lenke til min epostadresse her.

Intervjuet VG gjorde med Rolf Skarning om Sinsen-barna Charles og Fannys skjebne er et annet eksempel på betydningen av lokale tidsvitner. Vi omtalte den historien på bloggen her 29. desember.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slik blir den nye høyblokka på Økern torg

Vil bygge fem etasjer høy kontorblokk ved inngangen til Peer Gynt-parken

Mens vi venter på det nye Økernsenteret