Historien om Lørenfaret: Kommandoran og IT-kjempen som forsvant
Hent link
Facebook
X
Pinterest
E-post
Andre apper
Gatestubben er blant annet kjent for et stort kommandoran og raske IT-penger. Her er en video av den pågående rivingen, en kort historikk om kontorbyggene i Lørenfaret og litt om planene for det som skal bli Økern Portal.
IT-kjempen
Lørenfaret, Oslo 5. Det har vært mye action og raske penger i denne blindveien opp gjennom årene. Vesta Hygea og Norsk Hydro hadde kontorer her. IT-kjempen Merkantildata, med «Tøffe-Tom» Adolfsen til rors, vokste seg til et av Nordens største IT-selskaper i lokalene i Lørenfaret 1. Våren 2000 var selskapet priset til 14 milliarder på Oslo Børs. I 2003 var Merkantildata historie, fusjonert inn i nye selskaper. Året før hadde Adolfsen gått av som konsernsjef. Han fikk med seg 100 millioner kroner i lomma, penger han hadde tjent på salg av aksjer og opsjoner.
Foto: Atelier Rude/Oslo Museum (Creative Commons)
Ranet av tellesentralen
En helt annen historie om raske penger var ranene av DNBs tellesentral i Lørenfaret 3. I august 2000 svingte en Volvo inn foran inngangen og ut hoppet maskerte menn, utkledd som politifolk. De kom seg unna med rundt 20 millioner kroner. Verken ransutbyttet eller ranerne ble noen gang funnet.
Økern Portal
Nå er det tid for sceneskifte i Lørenfaret. Gamle kontorbygg rives og nye skal reise seg. Rivingen av Lørenfaret 1 og 1b er i full gang. Høyblokka i Lørenfaret 3, som en gang tilhørte Norsk Hydro, skal stå, men blir totalrehabilitert. Økern Portal heter det nye prosjektet som totalt omfatter 55.000 kvadratmeter og blir en kobling mellom Lørenbyen og det nye Økern sentrum. Byggherre er Oslo Pensjonsforsikring, et livsforsikringsselskap eid av Oslo kommune. Vedal Utvikling har prosjektansvaret og Dark Arkitekter har tegnet nybyggene. Tegningene viser kontorbygg, hotell og restauranter. Planen er å ha dette ferdig i 2020. Høyblokka i Lørenfaret 3 er på ni etasjer (8500 kvadratmeter) og planlegges som kontorlokaler og hotell. Dette bygget skal så kobles til nybyggene via en markedsgate.
1) Kontorbygg, 2) Parkering, 3) Paviljongen, 4) Takterrassen, 5) Lørenfaret 3. Bildet er en faksimile fra Økern Portal.
Det er arkitekt Jens Gedde-Dahl som har tegnet byggene som nå jevnes med jorda og høyblokka som får et nytt liv. Lørenfaret 1 ble oppført rundt 1963 og fikk flere etasjer kort tid etter. Lørenfaret 1b ble også oppført rundt 1963. Lørenfaret 3 ble reist rundt 1974.
Kilder: Dagens Næringsliv, NTB, Wikipedia, Byantikvaren, Nasjonalbiblioteket, Oslo Pensjonsforsikring AS.
Dark Arkitekter har tegnet planene for Økern Portal, nye kontorbygg i Lørenfaret.
Sinsen-siloen eller Sinsen panorama i april 2019. (Foto: Trond Lepperød) Deler av Sinsen panorama, opprinnelig bygget som silo og kornlager. (Foto: Trond Lepperød) - Byggteknisk har det vært en kolossalt krevende prosess. En silo er jo ikke konstruert for boliger, uttalte seniorarkitekt Frithjof Wiese i Pride Architects AS til Aftenposten i oktober 2003 . Da var ombyggingen i full gang. Arkitekten var med rette stolt av sitt verk. Sinsens landemerke, den 47 meter høye kornsiloen og kornlageret fra henholdsvis 1929 og 1931, hadde skiftet funksjon. Nå rommet ikke bygningene korn lenger, men boliger. Silo ble til sameie - Sinsen panorama. Det er et høyrest boligkompeks i stål og betong med felles terrasse på 150 kvadratmeter på taket over 15. etasje. En krevende ombygging til tross, arkitekten var blant dem som mente at riving ville blitt kjempedyrt: «En slik silo har en så solid konstruksjon med så mye jern og betong, at det ikke lønner seg å rive den», fortalte Wiese til...
På luftetur i Lørenveien på Sinsen. Sinsen hageby til høyre og Sinsen skole i bakgrunnen til venstre. Bildet er velvillig utlånt av Per Erik Pedersen (gutten på bildet) og er tatt sent i 1957 eller tidlig i 1958. 11. juli 1930 sto det en annonse rykket inn i Arbeiderbladet. Tittelen var «Sinsen haveby» og teksten var som følger: «Tomter til salgs beliggende ved bygrensen med herlig utsikt over by og fjord, til de oparbeidede veier, Trondheimsveien, Lørenveien, Ulvenveien og Sinsenveien.» Dette var innledningen på utbyggingen av Sinsen hageby i årene 1930-1940. Utbyggingsområdet på 150 mål var skilt ut fra Sinsen gård og lå i det som ennå var Aker herred. I Oslo var det bolignød og trangt om saligheten, og utbyggingen på Sinsen, både i havebyen og Sinsenbyen, skapte en drabantby som snart - i 1948 - ble innlemmet i Oslo kommune. Stilretningen som ble valgt, funksjonalisme, brøt med gamle tradisjoner og innvarslet nye tider og ideer. Form skulle følge funksjon. Man ville ska...
Hvem husker den gamle restauranten i Trondheimsveien 139? (Sinsen restaurant eller Sinsenrestauranten?) Leif Ørnelunds bilder fra 1965 vil vekke minner hos den eldre garde som husker Sinsen og Carl Berner slik det en gang var. Restauranten her var et folkelig spisested der det ikke var spiseplikt og heller ikke slipstvang, forteller vår kilde, som vokste opp i Sofienberggata og rett som det var dro til Carl Berners plass og oppover Trondheimsveien. Kanskje var det for å se en film på gamle Ringen kino på Carl Berners plass. Kanskje var det for å svinge seg. I helgene var det danserestaurant med levende musikk på restauranten i Trondheimsveien 139. Dette var et typisk lokalt sted der bydelens beboere møttes, forteller han. En gang på 1980-tallet ble Sinsen restaurant kinarestaurant. Der var det innendørs karpedam som gjestene kunne spasere over på en liten bro, erindrer vår mann. Sort/hvitt-bildet er hentet fra Oslo Museums arkiv/Digitalt Museum og er gjengitt her med mus...
.JPG)
Kommentarer
Legg inn en kommentar