Slik var Sinsen gård

Etter avsluttet rundtur slo vi oss ned i Salen, et stort firkantet rom med bonet ekegulv lagt i ruter, og med tunge gardiner av silkedamask foran vinduene. Veggene var prydet med store, kostbare malerier. Tunge, mørke antikke stoler og et stort kostbart rundt bord, samt en åpen marmorkamin forsynt med skjerm av høy verdi, dannet ellers møblementet. Herr Schou talte med utsøkt enkelthet om hvorledes deres gjester, når de i julen moret seg med dans, mellom dansene kunne promenere ut i vinterhagen hvor det med varmeledende rør alltid var samme temperatur som inne i rommene.

Slik beskrev en kvinnelig gjest fra Sverige sitt møte med Sinsen gård og vertskapet der i 1869. Tekstutdraget er hentet fra Helge Magnus Iversen og Ove C. Sveens flotte bok "Løren - Refstad - Sinsen", utgitt av Sinsen menighetsråd (2007).

Sinsen gård, som lå der Schouterrassen ligger i dag, var en av de flotteste storgårdene i Aker på den tiden, kan vi videre lese i boka. Det var industrimannen Halvor Schou (1823-1879) og hans kone Anna Cecilie (født Crowe) som hadde gården på den tiden. Selve gårdsdriften forpaktet de bort, men det var her familien hadde sitt sete - med utsikt over Kristiania og fjorden. Halvor var andre generasjon Schou på Sinsen. Hans far, kjøpmannen Christian Julius Schou (1792-1874) kjøpte gården i 1833-34 og flyttet dit fra sin bolig i Lakkegata. De neste hundre årene var Sinsen en storgård i Schou-familiens eie, til den ble solgt ut av slekten i 1934. Da var Oslo i vekst og boligbehovet økende. Firmaet Brødrene Johnsen Murmestre AS kjøpte Sinsen, og Sinsenbyen ble bygget og ga plass til 10.000 innbyggere. Sinsen gård ble revet, og det som en stund var igjen av fordums storhet var deler av parken på høydedraget. Den måtte imidlertid også vike da Sinsengarasjene ble bygget på 1950-tallet.

Skal du oppleve litt av glansen fra Halvor Schous tid på Sinsen i dag må du dra til Asker og se sommerhuset han lot bygge for seg og familien i Konglundveien 117, rett ved dagens kyststi. Arkitekt var Wilhelm von Hanno. Huset er i dag fredet og eies av Asker kommune. Det var hit til Esviken den velstående familien på Sinsen gård dro når de skulle nyte fine sommerdag ved Oslofjorden.

Halvor Schou. Maleri av Jo Bugge Piene. (Oslo museum)
Halvor Schous navn er først og fremst knyttet til industri. Han arvet og drev Schous bryggeri videre etter sin far, og i tillegg bygget han opp en tekstilindustri i hovedstaden som ble en av de største fabrikkene i Norge på den tiden. Han hadde reist til England og studert tekstilindustrien der, og i 1850 etablerte han et lite dampdrevet bomullsveveri i Brenneribakken ved Akerselva. Hjula, som fabrikken het, ble snart utvidet og sysselsatte på det meste 400 arbeidere.

Det som var Sinsen gård da Christian Julius Schou overtok ble ødelagt i brann en gang i 1830-årene, men Halvor Schou bygget den opp igjen, skriver Iversen og Sveen i sin bok. Det var en parklignende skog på eiendommen med lysthus og tømmerstue. En kastanjeallé ledet inn på gårdstunet. Huset var som vi har hørt utstyrt med en imponerende vinterhage. Den var oppvarmet, hadde springvann og  frodige vekster fra inn- og utland.

Sinsen gård. Foto: Fritz Albrecht Grevelius Holland (Oslo museum)
Bildet øverst i artikkelen viser tre generasjoner Schou i vinterhagen på Sinsen gård i 1900. Den yngste er Hermine Egeberg (1881-1974). Hun er sammen med sin mor Birgitte Halvordine Schou (gift med Einar Westye Egeberg) og mormor Anna Cecilie Schou (født Crowe - gift med Halvor Schou). Hermine ble gift med Peder Anker Wedel-Jarlsberg (1875-1954) som var hoffsjef i Norge 1931-1945 og knyttet til hoffet som en av kong Haakon VIIs nærmeste fortrolige i over 30 år.
Bildet er hentet fra Oslo museums samling, publisert på Digitalt Museum og gjengitt her med tillatelse.

Under kan du se flere fotografier av Sinsen gård. Bildene er hentet fra Oslo museum/Digitalt Museum


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Sinsen-arkitektur: Siloen som ble boligsameie

Selvaag har måttet justere - slik blir Sinsenveien 45-49

Historien om Sinsen hageby