Byvandring til Lille Tøyen hageby og Keyserløkka

På arkitekt-tur gjennom Lille Tøyen hageby.
Bymuseets byvandringer får folk opp av godstolen, selv i stekende sol. Tirsdag var vi mange som gikk i prosesjon etter kunsthistoriker og forfatter Anne-Kristine Kronborg gjennom Lille Tøyen hageby og Keyserløkka.

Mottoet for turen var byen på landet, urban arkitektur plassert i grønne omgivelser. Turen startet i idyllen Lille Tøyen hageby, 319 leiligheter (nå 305) i toetasjers murblokker rundt store tun, der hver leilighet opprinnelig hadde sin hageflekk før alt ble gjort til fellesarealer/park. Lille Tøyen hageby ble bygd som kommunale utleieleiligheter på grunn i daværende Aker herred av Kristiania kommune. De første beboerne flyttet inn i 1918, fortalte Kronborg - altså et 100-årsjubileum. Det var bolignød i Kristiania, og man bodde trangt her fra starten. Arkitekten bak Lille Tøyen hageby var Magnus Poulsson (1885-1958), som har satt tydelige spor etter seg i Oslo, blant annet som arkitekt for Oslo rådhus i samarbeid med Arnstein Arneberg. Rådhuset blei påbegynt i 1933, men først tatt i bruk i 1947. De to sto også bak et annet overdådig bygg i Oslo, Telegrafbygningen i Kvadraturen, Norges mest påkosta bygg da det sto ferdig i 1924 - med en lysekrone som går gjennom etasjene og en hemmelig fluktdør på direktørens kontor.

Poulsson har også satt betydelige spor etter seg i industribyen - nå verdensarvstedet - Rjukan, der han var en av de fremadstormende arkitektene Sam Eyde og Norsk Hydro rekrutterte for å bygge en by fra grunnen av. Kunstgjødselproduksjonen startet på Rjukan i 1911, og i 1916 var det duket for andre byggetrinn av utbyggingen med nytt kraftverk og større fabrikker. I løpet av et par år ble det reist 64 Poulsson-hus på Rjukan, «velproposjonerte, pene bygninger som stiller dagens ferdighusproduksjon i forlegenhet», skrev Stig Andersen i praktverket «Rjukan-Notodden verdensarv» fra 2015. (Se eksempler her)

En liten pause på Lille Tøyen Kolonial. Alle foto: Trond Lepperød

Byvandringen tirsdag ble rundet av på Keyserløkka på Hasle, med typisk enkel etterkrigsarkitektur, men med flott beliggenhet på et høydedrag og med sjenerøse utearealer. Området, som opprinnelig var jorder under Tøyen hovedgård og i 1850 gitt til universitetsprofessor Jakob Rudolf Keyser, derav navnet, ble omregulert til boligbebyggelse etter krigen. Arkitektkontoret Rinnan, Tveter og Colbjørnsen sto for tegningene, og blokkene ble oppført i perioden 1948-1954, ifølge Wikipedia.

Keyserløkka representerer etterkrigstid og enkle, funksjonelle løsninger.

Lille Tøyen hageby og Keyserløkka er naboer og tilsynelatende svært ulike og fra to ulike perioder, men likevel med mange fellestrekk, påpekte Kronborg under vandringen. Hun pekte på sosial boligbygging, velproposjonerte bygninger, en gjennomtenkt arealplan og altså den grønne fellesnevneren.

TL

Anne-Kristine Kronborg har blant annet skrevet boka «100 borettslag 1929-2013» med Ivan Brodey, Forlaget Press (2014) om Obos og hvordan det moderne Oslo ble til.

Detalj fra Keyserløkka.

Historiske bilder:

Bilde fra Keyserløkka mot Lille Tøyen hageby. Skal være tatt i 1949-50. Foto: Hørtun, Norman. Tilhører Oslo Museums samling. Hentet fra Digitalt Museum.
Foto: Hørtun, Norman. Bildet tilhører Oslo Museums samling og skal være tatt i 1949 under utbyggingen på Keyserløkka.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Slik blir den nye høyblokka på Økern torg

Vil bygge fem etasjer høy kontorblokk ved inngangen til Peer Gynt-parken

Mens vi venter på det nye Økernsenteret