Se bildene: Lørenveien - før og etter Gregers kvartal


Lørenveien, før og etter Gregers kvartal (Dyrvik arkitekter/Lørenveien 51 AS)


- Gregers kvartal vil kaste noe skygge på og stenge for utsikt for en del av nabobebyggelsen. Men omfanget er slik at det vi aksepterer det, oppsummerte Plan- og bygningsetaten 24. mars i år da rammetillatelse for Gregers kvartal (Lørenveien 51-Lørenvangen 14) ble gitt.

Plan- og bygningsetaten erkjente også at de planlagte boligblokkene «bryter med det åpne bymiljøet langs øvre del av Lørenveien».

Når dette skrives er arbeidet på tomta i full gang. I oktober søkte tiltakshaver og Dyrvik arkitekter om igangsettingstillatelse for grunnsikring og graving.

Lørenveien 51 AS er 100 prosent eid av LØRENVANGEN UTBYGGING KS og med Jørn Petter Wollebekk og Bjørn Thorkildsen som henholdsvis daglig leder og styreleder for begge selskaper.


Lørenveien 51 slik det var. Nå er dette bygget revet.

Historikk

Lørenveien 51 var en gang adressen til industribedriften Emaljeverket AS, mest kjent for badekar og vaskemaskinen Evalet. Under krigen, da produksjonen ble opprettholdt, skal det illegalt ha blitt produsert deler til Stenguns her.

Se saksgang og saksdokumenter her (Oslo kommune, saksinnsyn)

Seks boligblokker

Plan- og bygningsetaten har godkjent oppføring av seks boligblokker (bygg A- F) med barnehage på fire avdelinger, næringslokaler og parkeringskjeller. Det skal bygges 258 leiligheter totalt. 86 leiligheter blir i størrelse 35-50 kvadratmeter, 68 blir i størrelse 50-58 og 86 leiligheter blir på 80 kvadratmeter eller mer.

Flere dispensasjoner

Tiltakshaver har fått noen dispensasjoner fra gjeldende reguleringsplan. Det gjelder blant annet terrasser og verandaer med søyler delvis utenfor byggegrense, en pergola som oppføres utenfor byggegrensene og at veien nordvest for bygg C skal brukes til avkjørsel og nedkjørsel til parkeringskjeller.

Klaget på «ensformig» fasade

Naboer har underveis i prosessen hatt en del merknader til planene. Blant annet er det spurt hvorfor det blir åtte etasjer. Det er blitt krevd at kvartalet må reduseres med én til to etasjer for å gi mer sol, utsikt og trivsel og at utnyttelsesgraden er for høy. I en av merknadene heter det at “Fasaden på Gregers kvartal mot Lørenveien 54 er ensformig og har et slett, arkitektonisk uttrykk. Dette vil ikke bidra til et trivelig bomiljø. Det er også blitt pekt på at Gregers kvartal planlegges lagt helt ut mot fortau/sykkelvei.

- Nøye vurdert

Søker og tiltakshaver har kommentert innvendingene underveis. Om fortetting og høy arealutnyttelse svarte de at det er en politisk føring og ønske fra regjeringen med fortetting ved kollektivknutepunkter. «For å få høy utnyttelse ble høyden på bygg A nøye vurdert i reguleringssaken. Ingen av de prosjekterte byggene er høyere enn tillatt regulerte høyder.»

Når det gjelder innvendingene mot det arkitektoniske uttrykket, svarer de slik: «Dyrvik arkitekter har tro på et helhetlig og rendyrket fasadeuttrykk med enkel detaljering og gjennomtenkt materialbruk. Prosjektet er nøye planlagt med materialer og løsninger som vil stå seg over tid og vi er ikke redde for at enkelheten i uttrykket vil redusere kvaliteten på bomiljøet og bymiljøet på Løren. Det er allerede mange ulike fasader på Løren og vi mener at bymiljøet i Lørenveien og Lørenvangen er tjent med den gjennomførte og tydelige materialbruken. Hovedmaterialet vil være tegl med variert fargespill. De planlagte næringslokalene ut mot Lørenveien og Lørenvangen vil også være et viktig bidra å skape et trivelig gate- og bymiljø.»

- Skal gi Løren et bymessig preg

Plan- og bygningsetaten underslår ikke nabomerknadene om at Gregers kvartal kan gi negative virkninger for sol- og skyggeforhold i nabolaget. Dette ble påpekt allerede da planforslaget ble sendt til politisk behandling 15. februar i 2019 (sak 201601635, dokument 133).

Dette skrev Plan- og bygningsetaten den gang:

«Planforslaget skal bidra til å gi Løren et bymesssig preg gjennom høy utnyttelse og høyder. Dette gjør at det blir begrenset med sol og lys til nabobebyggelsen utenom sommermånedene. Høydene og utnyttelsen fører til utfordringer for å skape solfylte og luftige rom internt i forslaget og det oppnås ikke optimale solforhold for barnehagen. Sol- skyggeanalysen viser også at det er minimalt med sol ved vår- og høstjevndøgn på strøksgaten Lørenveien og nordre del av fremtidige Lørenvangen torg. Strøksgater og torg bør ha gode solforhold for å skape gode og attraktive møteplasser. Det foreslåtte prosjektet har en høy utnyttelse og bryter med det åpne bymiljøet langs øvre del av Lørenveien, et miljø som er preget av en mer åpen kvartalsstruktur som gir en variert bebyggelse og luftige omgivelser ned til Lørenvangen. Planforslagets fasade mot Lørenveien skal brytes opp vertikalt og ha aktive fasader, men kan føles som en sammenhengende vegg.»

- Aksepterer det

Da tillatelse ble gitt i mars i år, viste Plan- og bygningsetaten tilbake til denne advarselen:

- Konklusjonen er da som nå at Gregers kvartal vil kaste noe skygge på og stenge for utsikt for en del av nabobebyggelsen. Men omfanget er slik at det vi aksepterer det, konkluderte Plan- og bygningsetaten.

Sinsenboeren, 12. november 2021



Solbelyste arealer 1. mai klokka 16.00.

Fasade mot sørøst og Lørenvangen. (Faksimile fra saksdokumenter)

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Sinsen-arkitektur: Siloen som ble boligsameie

Søsterboligene i Sinsenveien har skiftet eier – slik skal Nye Aker sykehus bruke tomta