Folkemord i våre gater


Denne høsten har vi fått NRK-serien «Last: Jøder – Historien om holocaust i Norge» produsert av NRK/Monster og regissert av Liv Dagne Lunde. Der møter vi tidsvitner og sterke fortellerstemmer. Sammen med rekonstruksjoner og historiske bilder tas vi med tilbake i tid til dette mørke kapittelet i norsk okkupasjonshistorie.

Totalt 773 norske jøder ble deportertert i disse årene. Bare 35 kom tilbake. Dette var vår medvirkning til Holocaust, drapet på 6 millioner jøder. Den største av deportasjonene, med 529 personer stuet sammen om bord, gikk med lasteskipet Donau fra Oslo i dag for 80 år siden. Det var gamle og unge, kvinner, menn og barn. Reisen gikk til Stettin i det okkuperte Polen og derfra videre til Auschwitz.

En inngang til historien kan også være å gå en tur i ditt nabolag og se etter snublesteinene, minnesmerker over ofrene. På nettstedet Snublestein.no ser du hvor de er lagt ned og du finner navn og en liten biografi om den enkelte.

I mitt eget nabolag på Sinsen i Oslo ligger det flere utenfor en bygård i Olaf Schous vei. 26. november 1942 banket norske politimenn hardt på to dører her. I en av leilighetene bodde det to barn, ti år gamle Charles og søsteren Fanny Synnøve på snart åtte. De ble hentet sammen med moren Lea Ganz (39). Faren Markus hadde kommet seg til Sverige en måned tidligere. I en oppgang litt bortenfor bodde enken Eva Salit (60) og eldstedatteren Mary (39). De ble også tatt med, til Vippetangen og skipet Donau.

Navnene er i dag inngravert i messingsteinene som er felt ned i asfalten utenfor oppgangen. «Drept 1.12.1942» står det på disse fem. (En sjette stein samme sted forteller om Eugun Lewin-Dorsch, arrestert av tysk sikkerhetspoliti i mai 1941 og deportert til Mauthausen, der han ble drept 3. oktober samme år).

For få år siden intervjuet jeg en som hadde et bilde av de to barna Charles og Fanny i et gammelt fotoalbum. Han husket dem som lekekamerater fra barndommens gate på Refstad, der Ganz-familien bodde før de flyttet til leiligheten på Sinsen. Bildet viste de to Ganz-barna sittende i gresset på en løkke sammen med fem andre barn og med villaer i bakgrunnen.

De samme scenene som på Sinsen i Oslo utspant seg over hele landet. Jøder ble arrestert og deportert i nesten alle fylker: Finnmark, Troms, Nordland, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Oppland, Hedmark, Hordaland, Telemark, Buskerud, Akershus, Rogaland, Aust-Agder, Vestfold og Østfold.

For deg som vil ha en grundig og forskningsbasert gjennomgang av hva som skjedde og hvordan det kunne skje er Bjarte Brulands bok «Holocaust i Norge» fra 2017 (Dreyers forlag) standardverket om aksjonene mot jødene.

«Vi står overfor en forbrytelse uten navn», var ordene Storbritannias statsminister Winston Churchill brukte i en radiotale på BBC 24. august 1941, to måneder etter at Tyskland hadde angrepet Sovjetunionen på bred front og det kom illevarslende etterretningsinformasjon om tyske Einsatzgruppen som drev med «metodisk» og «nådeløs nedslakting» av jøder i disse områdene.

I dag har vi et navn på forbrytelsen. Det var Raphäel Lemkin, en polsk professor med utdannelse fra Lviv i dagens Ukraina, som først lanserte det i sin bok fra 1944, «Axis Rule in Occupied Europe» og som deretter bidro til at det kom på plass i den første menneskerettighetsavtalen FN sluttet seg til i 1948. Ordet var «genocide», folkemord på norsk, avledet fra gresk «genos» for rase eller stamme og latinsk «cide» for drap.

Trond
Oslo, 26. november 2022

(Blogginnlegget er en forkortet utgave av innlegg publisert på Bildetekster)


Les mer om 80-årsmarkeringene av jødedeportasjonene på HL-senteret

Les om prosjektet Snublesteiner på Jødisk museums hjemmeside

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Sinsen-arkitektur: Siloen som ble boligsameie

Søsterboligene i Sinsenveien har skiftet eier – slik skal Nye Aker sykehus bruke tomta

Slik var Sinsen gård