Folkemord i våre gater


Denne høsten har vi fått NRK-serien «Last: Jøder – Historien om holocaust i Norge» produsert av NRK/Monster og regissert av Liv Dagne Lunde. Der møter vi tidsvitner og sterke fortellerstemmer. Sammen med rekonstruksjoner og historiske bilder tas vi med tilbake i tid til dette mørke kapittelet i norsk okkupasjonshistorie.

Totalt 773 norske jøder ble deportertert i disse årene. Bare 35 kom tilbake. Dette var vår medvirkning til Holocaust, drapet på 6 millioner jøder. Den største av deportasjonene, med 529 personer stuet sammen om bord, gikk med lasteskipet Donau fra Oslo i dag for 80 år siden. Det var gamle og unge, kvinner, menn og barn. Reisen gikk til Stettin i det okkuperte Polen og derfra videre til Auschwitz.

En inngang til historien kan også være å gå en tur i ditt nabolag og se etter snublesteinene, minnesmerker over ofrene. På nettstedet Snublestein.no ser du hvor de er lagt ned og du finner navn og en liten biografi om den enkelte.

I mitt eget nabolag på Sinsen i Oslo ligger det flere utenfor en bygård i Olaf Schous vei. 26. november 1942 banket norske politimenn hardt på to dører her. I en av leilighetene bodde det to barn, ti år gamle Charles og søsteren Fanny Synnøve på snart åtte. De ble hentet sammen med moren Lea Ganz (39). Faren Markus hadde kommet seg til Sverige en måned tidligere. I en oppgang litt bortenfor bodde enken Eva Salit (60) og eldstedatteren Mary (39). De ble også tatt med, til Vippetangen og skipet Donau.

Navnene er i dag inngravert i messingsteinene som er felt ned i asfalten utenfor oppgangen. «Drept 1.12.1942» står det på disse fem. (En sjette stein samme sted forteller om Eugun Lewin-Dorsch, arrestert av tysk sikkerhetspoliti i mai 1941 og deportert til Mauthausen, der han ble drept 3. oktober samme år).

For få år siden intervjuet jeg en som hadde et bilde av de to barna Charles og Fanny i et gammelt fotoalbum. Han husket dem som lekekamerater fra barndommens gate på Refstad, der Ganz-familien bodde før de flyttet til leiligheten på Sinsen. Bildet viste de to Ganz-barna sittende i gresset på en løkke sammen med fem andre barn og med villaer i bakgrunnen.

De samme scenene som på Sinsen i Oslo utspant seg over hele landet. Jøder ble arrestert og deportert i nesten alle fylker: Finnmark, Troms, Nordland, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Oppland, Hedmark, Hordaland, Telemark, Buskerud, Akershus, Rogaland, Aust-Agder, Vestfold og Østfold.

For deg som vil ha en grundig og forskningsbasert gjennomgang av hva som skjedde og hvordan det kunne skje er Bjarte Brulands bok «Holocaust i Norge» fra 2017 (Dreyers forlag) standardverket om aksjonene mot jødene.

«Vi står overfor en forbrytelse uten navn», var ordene Storbritannias statsminister Winston Churchill brukte i en radiotale på BBC 24. august 1941, to måneder etter at Tyskland hadde angrepet Sovjetunionen på bred front og det kom illevarslende etterretningsinformasjon om tyske Einsatzgruppen som drev med «metodisk» og «nådeløs nedslakting» av jøder i disse områdene.

I dag har vi et navn på forbrytelsen. Det var Raphäel Lemkin, en polsk professor med utdannelse fra Lviv i dagens Ukraina, som først lanserte det i sin bok fra 1944, «Axis Rule in Occupied Europe» og som deretter bidro til at det kom på plass i den første menneskerettighetsavtalen FN sluttet seg til i 1948. Ordet var «genocide», folkemord på norsk, avledet fra gresk «genos» for rase eller stamme og latinsk «cide» for drap.

Trond
Oslo, 26. november 2022

(Blogginnlegget er en forkortet utgave av innlegg publisert på Bildetekster)


Les mer om 80-årsmarkeringene av jødedeportasjonene på HL-senteret

Les om prosjektet Snublesteiner på Jødisk museums hjemmeside

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Sinsen-arkitektur: Siloen som ble boligsameie

Bilde
Sinsen-siloen eller Sinsen panorama i april 2019. (Foto: Trond Lepperød) Deler av Sinsen panorama, opprinnelig bygget som silo og kornlager. (Foto: Trond Lepperød) - Byggteknisk har det vært en kolossalt krevende prosess. En silo er jo ikke konstruert for boliger, uttalte seniorarkitekt Frithjof Wiese i Pride Architects AS til Aftenposten i oktober 2003 . Da var ombyggingen i full gang. Arkitekten var med rette stolt av sitt verk. Sinsens landemerke, den 47 meter høye kornsiloen og kornlageret fra henholdsvis 1929 og 1931, hadde skiftet funksjon. Nå rommet ikke bygningene korn lenger, men boliger. Silo ble til sameie - Sinsen panorama. Det er et høyrest boligkompeks i stål og betong med felles terrasse på 150 kvadratmeter på taket over 15. etasje. En krevende ombygging til tross, arkitekten var blant dem som mente at riving ville blitt kjempedyrt: «En slik silo har en så solid konstruksjon med så mye jern og betong, at det ikke lønner seg å rive den», fortalte Wiese til
Les mer

Søsterboligene i Sinsenveien har skiftet eier – slik skal Nye Aker sykehus bruke tomta

Bilde
Helse Sør-Øst har kjøpt søsterboligene i Sinsenveien. Oslo kommune solgte eiendommen i Sinsenveien for 200 millioner i 2001. Nå har Helse Sør-Øst kjøpt den for 1,5 milliarder. Blokkene i Sinsenveien 56-74 ble oppført på 50-tallet da Oslo kommune hadde overtatt driften av Aker sykehus og utvidelsene var i gang. Søsterboliger ble de kalt, og de var myntet på ansatte på sykehuset. Da Oslo kommune valgte å kvitte seg med 170 sykehusboliger i et omstridt salg til en privat investor i 2001 omfattet det også disse boligene. De 475 eierseksjonene her er fordelt på 10 blokker. Samlet tomteareal er på 29.160 kvadratmeter, ifølge grunnboken . Nå har søsterboligene skiftet eier igjen. Dagens Næringsliv brakte nyheten 9. mars. «Kjøpte sykehusboliger av Oslo kommune: Solgte til staten med kjempegevinst», lød overskriften. Selger er eiendomsinvestor Ivar Tollefsen, mannen bak Fredensborg AS og Heimstaden AB. Han kjøpte boligene i 2001 og har siden har bygget opp et nordeuropeisk eiendomsimperium. De
Les mer

Slik var Sinsen gård

Bilde
Etter avsluttet rundtur slo vi oss ned i Salen, et stort firkantet rom med bonet ekegulv lagt i ruter, og med tunge gardiner av silkedamask foran vinduene. Veggene var prydet med store, kostbare malerier. Tunge, mørke antikke stoler og et stort kostbart rundt bord, samt en åpen marmorkamin forsynt med skjerm av høy verdi, dannet ellers møblementet. Herr Schou talte med utsøkt enkelthet om hvorledes deres gjester, når de i julen moret seg med dans, mellom dansene kunne promenere ut i vinterhagen hvor det med varmeledende rør alltid var samme temperatur som inne i rommene. Slik beskrev en kvinnelig gjest fra Sverige sitt møte med Sinsen gård og vertskapet der i 1869. Tekstutdraget er hentet fra Helge Magnus Iversen og Ove C. Sveens flotte bok "Løren - Refstad - Sinsen", utgitt av Sinsen menighetsråd (2007). Sinsen gård, som lå der Schouterrassen ligger i dag, var en av de flotteste storgårdene i Aker på den tiden, kan vi videre lese i boka. Det var industrimannen Halvor
Les mer