Skrekk og gru på Svetter’n og Læver'n – kinominner fra Grefsen og Løren

Er du gammel nok til ha opplevd kinomørket på «Svetter’n» og «Læver'n»? Det var kallenavn på henholdsvis Grefsen kino og Lørenhallen kino, to privatkinoer og bydelskinoer som for lengst er historie, men som mange ennå har minner fra.

Kjelsåsveien 18 i dag. (Foto: Trond Lepperød)


Bygget som huset Grefsen kino ligger der ennå. Det er Grefsen og Disen velhus på Åsen, oppført i 1928. Adressen er Kjelsåsveien 18 (bildet), mens forsamlingslokalet Lørenhallen er revet. Det skjedde på 1970-tallet. Den lå i Lørenveien 63.


Kinoplakater fra Dracula og The Fly, to skrekkfilmer fra Grefsen kinos glanstid. (James Vaughan/Flickr, CC BY-NC-SA 2.0)


Kinoen på Grefsen er det mange godt voksne Oslo-folk som husker. Et Facebook-innlegg som ble postet på gruppa Gamle Oslo-bilder i 2019 fikk fram mange historier:

“Var ikke nødvendig å juge på alderen. Rakk du opp til luka fikk du billett, og alle med billett slapp inn”, fortalte Terje. Per husket filmen “The Fly” om en mann som ble halvt flue. Det var en skikkelig grøsser for en unggutt rundt 1960, konstaterte han. Anne-Karin husket filmen som på norsk hadde tittelen “10 sekunder mellom himmel og helvete”. Det var den skumleste hun hadde sett noen gang, fortalte hun. Originaltittel var “Carnival of Souls”, og det var en amerikansk horrofilm som kom i 1962.


Per Morten husket at han hadde problemer med å sove etter en dose med Dracula i farger. Filmen kom i 1958, og Christopher Lee spilte hovedrollen. Han var ikke den eneste som hadde Dracula-minner og at de hadde gått vettskemte hjem i mørket etterpå. Men det var selvsagt mer enn bare uhygge. Finn fortalte at han så flere skrekkfilmer der. “Da jeg så Dracula satt det ei jente ved siden av meg som havnet rundt halsen min under en av de skumle scenene. Hadde for så vidt ikke noe imot det”, erindret han. Også Lisbeth hadde hyggelige minner fra Svetter’n. “Hit trasket jeg jevnt og trutt fra Sinsen i håp om å få et glimt av en gutt fra Grefsen som jeg var begeistret for. Men det var som regel bomtur”, lød hennes kinominne.

Flere kinominner kommer fram fra glemselen etter posting av dette innlegget på Gamle bilder fra Oslo, det er blant andre Ellen som ofte var på Lørenhallen på 50-tallet, Jan som husker Zorro-filmene på Lørenhallen og for Grefsen kino sin del tar vi med Lise Lotte som husker Psyko i 1960 da hun var 14-15 år, Aud som husker Rosemarys baby,  Morten som "gikk under frakken på fatter´n" for å se Greven av Monte Christo og Svein som kan fortelle hvorfor Svettern´n fikk nettopp det kallenavnet: Det er lett å tenke at det hadde med filmrepertoaret å gjøre, men Svein forteller at det sto en stor ovn i lokalet som man fyrte i på vinteren. Da ble det ganske hett der inne.

TL, 18. januar 2023

I kinospalten i Arbeiderbladet fra 50-tallet figurerte både Grefsen kino og Lørenhallen kino fast. (Nasjonalbiblioteket)



Velhuset i Kjelsåsveien 18 fotografert i 1978. (Fotograf ukjent/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, CC BY-NC-ND 4.0)


Krysset ved Lørenveien og Ringveien i 1965. Bygningen i bakgrunnen er Lørenhallen kino, også kalt "Laura" eller "Lævern". (Fotograf ukjent/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek/
CC BY-NC-ND 4.0)

Les også: Da Sinsenbyen fikk kino og politiet rykket ut til Tarzan-kaos










Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Sinsen-arkitektur: Siloen som ble boligsameie

Bilde
Sinsen-siloen eller Sinsen panorama i april 2019. (Foto: Trond Lepperød) Deler av Sinsen panorama, opprinnelig bygget som silo og kornlager. (Foto: Trond Lepperød) - Byggteknisk har det vært en kolossalt krevende prosess. En silo er jo ikke konstruert for boliger, uttalte seniorarkitekt Frithjof Wiese i Pride Architects AS til Aftenposten i oktober 2003 . Da var ombyggingen i full gang. Arkitekten var med rette stolt av sitt verk. Sinsens landemerke, den 47 meter høye kornsiloen og kornlageret fra henholdsvis 1929 og 1931, hadde skiftet funksjon. Nå rommet ikke bygningene korn lenger, men boliger. Silo ble til sameie - Sinsen panorama. Det er et høyrest boligkompeks i stål og betong med felles terrasse på 150 kvadratmeter på taket over 15. etasje. En krevende ombygging til tross, arkitekten var blant dem som mente at riving ville blitt kjempedyrt: «En slik silo har en så solid konstruksjon med så mye jern og betong, at det ikke lønner seg å rive den», fortalte Wiese til...
Les mer

Se bildene: Lørenveien - før og etter Gregers kvartal

Bilde
Lørenveien, før og etter Gregers kvartal (Dyrvik arkitekter/Lørenveien 51 AS) - Gregers kvartal vil kaste noe skygge på og stenge for utsikt for en del av nabobebyggelsen. Men omfanget er slik at det vi aksepterer det, oppsummerte Plan- og bygningsetaten 24. mars i år da rammetillatelse for Gregers kvartal (Lørenveien 51-Lørenvangen 14) ble gitt. Plan- og bygningsetaten erkjente også at de planlagte boligblokkene «bryter med det åpne bymiljøet langs øvre del av Lørenveien». Når dette skrives er arbeidet på tomta i full gang. I oktober søkte tiltakshaver og Dyrvik arkitekter om igangsettingstillatelse for grunnsikring og graving. Lørenveien 51 AS er 100 prosent eid av LØRENVANGEN UTBYGGING KS og med Jørn Petter Wollebekk og Bjørn Thorkildsen som henholdsvis daglig leder og styreleder for begge selskaper. Lørenveien 51 slik det var. Nå er dette bygget revet. Historikk Lørenveien 51 var en gang adressen til industribedriften Emaljeverket AS, mest kjent for badekar og vaskemaskinen Eval...
Les mer

Da Sinsenbyen fikk kino og politiet rykket ut til Tarzan-kaos

Bilde
Tid for å mimre tilbake til fordums kinodrift i Trondheimsveien 163 mens vi venter på at kinoene og underholdningslivet skal åpne igjen? Fotografiet over er hentet fra Oslo byarkiv og er publisert på Digitaltmuseum under Creative Commons-lisensen, så derfor tillater vi oss å gjengi det her. Det stammer fra 1937 og er kreditert Harstads Forlag. Bildet under viser Trondheimsveien 163 våren 2021. Les også: Historien om Sinsen hageby På Oslo byleksikon kan vi lese at Sinsen kino, som vi ser inngangen til i fronten av bygget, holdt det gående fra 1936 til 1964 på denne adressen. Kinoen ble etablert som aksjeselskap da Sinsenbyen så dagens lys, og åpningsdatoen for kinoen var 3. oktober 1936. Lokalet ble også brukt til konserter og annen underholdning. I 1948 ble det kommunesammenslåing, og det som var Aker kommune ble en del av Oslo. Da ble kinoen overtatt av Oslo Kinematografer, et kommunalt selskap med monopol på kinodrift. Faksimile fra Arbeiderbladet, august 1955. (Nasjonalbiblioteket...
Les mer