Skrekk og gru på Svetter’n og Læver'n – kinominner fra Grefsen og Løren

Er du gammel nok til ha opplevd kinomørket på «Svetter’n» og «Læver'n»? Det var kallenavn på henholdsvis Grefsen kino og Lørenhallen kino, to privatkinoer og bydelskinoer som for lengst er historie, men som mange ennå har minner fra.

Kjelsåsveien 18 i dag. (Foto: Trond Lepperød)


Bygget som huset Grefsen kino ligger der ennå. Det er Grefsen og Disen velhus på Åsen, oppført i 1928. Adressen er Kjelsåsveien 18 (bildet), mens forsamlingslokalet Lørenhallen er revet. Det skjedde på 1970-tallet. Den lå i Lørenveien 63.


Kinoplakater fra Dracula og The Fly, to skrekkfilmer fra Grefsen kinos glanstid. (James Vaughan/Flickr, CC BY-NC-SA 2.0)


Kinoen på Grefsen er det mange godt voksne Oslo-folk som husker. Et Facebook-innlegg som ble postet på gruppa Gamle Oslo-bilder i 2019 fikk fram mange historier:

“Var ikke nødvendig å juge på alderen. Rakk du opp til luka fikk du billett, og alle med billett slapp inn”, fortalte Terje. Per husket filmen “The Fly” om en mann som ble halvt flue. Det var en skikkelig grøsser for en unggutt rundt 1960, konstaterte han. Anne-Karin husket filmen som på norsk hadde tittelen “10 sekunder mellom himmel og helvete”. Det var den skumleste hun hadde sett noen gang, fortalte hun. Originaltittel var “Carnival of Souls”, og det var en amerikansk horrofilm som kom i 1962.


Per Morten husket at han hadde problemer med å sove etter en dose med Dracula i farger. Filmen kom i 1958, og Christopher Lee spilte hovedrollen. Han var ikke den eneste som hadde Dracula-minner og at de hadde gått vettskemte hjem i mørket etterpå. Men det var selvsagt mer enn bare uhygge. Finn fortalte at han så flere skrekkfilmer der. “Da jeg så Dracula satt det ei jente ved siden av meg som havnet rundt halsen min under en av de skumle scenene. Hadde for så vidt ikke noe imot det”, erindret han. Også Lisbeth hadde hyggelige minner fra Svetter’n. “Hit trasket jeg jevnt og trutt fra Sinsen i håp om å få et glimt av en gutt fra Grefsen som jeg var begeistret for. Men det var som regel bomtur”, lød hennes kinominne.

Flere kinominner kommer fram fra glemselen etter posting av dette innlegget på Gamle bilder fra Oslo, det er blant andre Ellen som ofte var på Lørenhallen på 50-tallet, Jan som husker Zorro-filmene på Lørenhallen og for Grefsen kino sin del tar vi med Lise Lotte som husker Psyko i 1960 da hun var 14-15 år, Aud som husker Rosemarys baby,  Morten som "gikk under frakken på fatter´n" for å se Greven av Monte Christo og Svein som kan fortelle hvorfor Svettern´n fikk nettopp det kallenavnet: Det er lett å tenke at det hadde med filmrepertoaret å gjøre, men Svein forteller at det sto en stor ovn i lokalet som man fyrte i på vinteren. Da ble det ganske hett der inne.

TL, 18. januar 2023

I kinospalten i Arbeiderbladet fra 50-tallet figurerte både Grefsen kino og Lørenhallen kino fast. (Nasjonalbiblioteket)



Velhuset i Kjelsåsveien 18 fotografert i 1978. (Fotograf ukjent/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, CC BY-NC-ND 4.0)


Krysset ved Lørenveien og Ringveien i 1965. Bygningen i bakgrunnen er Lørenhallen kino, også kalt "Laura" eller "Lævern". (Fotograf ukjent/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek/
CC BY-NC-ND 4.0)

Les også: Da Sinsenbyen fikk kino og politiet rykket ut til Tarzan-kaos










Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Sinsen-arkitektur: Siloen som ble boligsameie

Bilde
Sinsen-siloen eller Sinsen panorama i april 2019. (Foto: Trond Lepperød) Deler av Sinsen panorama, opprinnelig bygget som silo og kornlager. (Foto: Trond Lepperød) - Byggteknisk har det vært en kolossalt krevende prosess. En silo er jo ikke konstruert for boliger, uttalte seniorarkitekt Frithjof Wiese i Pride Architects AS til Aftenposten i oktober 2003 . Da var ombyggingen i full gang. Arkitekten var med rette stolt av sitt verk. Sinsens landemerke, den 47 meter høye kornsiloen og kornlageret fra henholdsvis 1929 og 1931, hadde skiftet funksjon. Nå rommet ikke bygningene korn lenger, men boliger. Silo ble til sameie - Sinsen panorama. Det er et høyrest boligkompeks i stål og betong med felles terrasse på 150 kvadratmeter på taket over 15. etasje. En krevende ombygging til tross, arkitekten var blant dem som mente at riving ville blitt kjempedyrt: «En slik silo har en så solid konstruksjon med så mye jern og betong, at det ikke lønner seg å rive den», fortalte Wiese til
Les mer

Søsterboligene i Sinsenveien har skiftet eier – slik skal Nye Aker sykehus bruke tomta

Bilde
Helse Sør-Øst har kjøpt søsterboligene i Sinsenveien. Oslo kommune solgte eiendommen i Sinsenveien for 200 millioner i 2001. Nå har Helse Sør-Øst kjøpt den for 1,5 milliarder. Blokkene i Sinsenveien 56-74 ble oppført på 50-tallet da Oslo kommune hadde overtatt driften av Aker sykehus og utvidelsene var i gang. Søsterboliger ble de kalt, og de var myntet på ansatte på sykehuset. Da Oslo kommune valgte å kvitte seg med 170 sykehusboliger i et omstridt salg til en privat investor i 2001 omfattet det også disse boligene. De 475 eierseksjonene her er fordelt på 10 blokker. Samlet tomteareal er på 29.160 kvadratmeter, ifølge grunnboken . Nå har søsterboligene skiftet eier igjen. Dagens Næringsliv brakte nyheten 9. mars. «Kjøpte sykehusboliger av Oslo kommune: Solgte til staten med kjempegevinst», lød overskriften. Selger er eiendomsinvestor Ivar Tollefsen, mannen bak Fredensborg AS og Heimstaden AB. Han kjøpte boligene i 2001 og har siden har bygget opp et nordeuropeisk eiendomsimperium. De
Les mer

Slik var Sinsen gård

Bilde
Etter avsluttet rundtur slo vi oss ned i Salen, et stort firkantet rom med bonet ekegulv lagt i ruter, og med tunge gardiner av silkedamask foran vinduene. Veggene var prydet med store, kostbare malerier. Tunge, mørke antikke stoler og et stort kostbart rundt bord, samt en åpen marmorkamin forsynt med skjerm av høy verdi, dannet ellers møblementet. Herr Schou talte med utsøkt enkelthet om hvorledes deres gjester, når de i julen moret seg med dans, mellom dansene kunne promenere ut i vinterhagen hvor det med varmeledende rør alltid var samme temperatur som inne i rommene. Slik beskrev en kvinnelig gjest fra Sverige sitt møte med Sinsen gård og vertskapet der i 1869. Tekstutdraget er hentet fra Helge Magnus Iversen og Ove C. Sveens flotte bok "Løren - Refstad - Sinsen", utgitt av Sinsen menighetsråd (2007). Sinsen gård, som lå der Schouterrassen ligger i dag, var en av de flotteste storgårdene i Aker på den tiden, kan vi videre lese i boka. Det var industrimannen Halvor
Les mer