Skrekk og gru på Svetter’n og Læver'n – kinominner fra Grefsen og Løren
Er du gammel nok til ha opplevd kinomørket på «Svetter’n» og «Læver'n»? Det var kallenavn på henholdsvis Grefsen kino og Lørenhallen kino, to privatkinoer og bydelskinoer som for lengst er historie, men som mange ennå har minner fra.
Velhuset i Kjelsåsveien 18 fotografert i 1978. (Fotograf ukjent/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, CC BY-NC-ND 4.0)
Kjelsåsveien 18 i dag. (Foto: Trond Lepperød) |
Bygget som huset Grefsen kino ligger der ennå. Det er Grefsen og Disen velhus på Åsen, oppført i 1928. Adressen er Kjelsåsveien 18 (bildet), mens forsamlingslokalet Lørenhallen er revet. Det skjedde på 1970-tallet. Den lå i Lørenveien 63.
Kinoplakater fra Dracula og The Fly, to skrekkfilmer fra Grefsen kinos glanstid. (James Vaughan/Flickr, CC BY-NC-SA 2.0) |
Kinoen på Grefsen er det mange godt voksne Oslo-folk som husker. Et Facebook-innlegg som ble postet på gruppa Gamle Oslo-bilder i 2019 fikk fram mange historier:
“Var ikke nødvendig å juge på alderen. Rakk du opp til luka fikk du billett, og alle med billett slapp inn”, fortalte Terje. Per husket filmen “The Fly” om en mann som ble halvt flue. Det var en skikkelig grøsser for en unggutt rundt 1960, konstaterte han. Anne-Karin husket filmen som på norsk hadde tittelen “10 sekunder mellom himmel og helvete”. Det var den skumleste hun hadde sett noen gang, fortalte hun. Originaltittel var “Carnival of Souls”, og det var en amerikansk horrofilm som kom i 1962.
Les også: Livet på Nordre Sinsen
Per Morten husket at han hadde problemer med å sove etter en dose med Dracula i farger. Filmen kom i 1958, og Christopher Lee spilte hovedrollen. Han var ikke den eneste som hadde Dracula-minner og at de hadde gått vettskemte hjem i mørket etterpå. Men det var selvsagt mer enn bare uhygge. Finn fortalte at han så flere skrekkfilmer der. “Da jeg så Dracula satt det ei jente ved siden av meg som havnet rundt halsen min under en av de skumle scenene. Hadde for så vidt ikke noe imot det”, erindret han. Også Lisbeth hadde hyggelige minner fra Svetter’n. “Hit trasket jeg jevnt og trutt fra Sinsen i håp om å få et glimt av en gutt fra Grefsen som jeg var begeistret for. Men det var som regel bomtur”, lød hennes kinominne.
Flere kinominner kommer fram fra glemselen etter posting av dette innlegget på Gamle bilder fra Oslo, det er blant andre Ellen som ofte var på Lørenhallen på 50-tallet, Jan som husker Zorro-filmene på Lørenhallen og for Grefsen kino sin del tar vi med Lise Lotte som husker Psyko i 1960 da hun var 14-15 år, Aud som husker Rosemarys baby, Morten som "gikk under frakken på fatter´n" for å se Greven av Monte Christo og Svein som kan fortelle hvorfor Svettern´n fikk nettopp det kallenavnet: Det er lett å tenke at det hadde med filmrepertoaret å gjøre, men Svein forteller at det sto en stor ovn i lokalet som man fyrte i på vinteren. Da ble det ganske hett der inne.
TL, 18. januar 2023
I kinospalten i Arbeiderbladet fra 50-tallet figurerte både Grefsen kino og Lørenhallen kino fast. (Nasjonalbiblioteket) |
Krysset ved Lørenveien og Ringveien i 1965. Bygningen i bakgrunnen er Lørenhallen kino, også kalt "Laura" eller "Lævern". (Fotograf ukjent/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek/ CC BY-NC-ND 4.0) Les også: Da Sinsenbyen fikk kino og politiet rykket ut til Tarzan-kaos |
Kommentarer
Legg inn en kommentar