Amorøse eventyr og naken hud i kinomørket på Carl Berners plass i 1965

Var du en av dem som våget deg inn på Ringen kino på Carl Berner plass i 1965 for å se fransk romantikk med Michelle Mercier og Robert Hossein i hovedrollene?

«Angelique» hadde Oslo-premiere 21. oktober det året. Filmanmelder Pål Bang-Hansen i Arbeiderbladet var en folkets mann og omtalte det som en film med «alt publikum vil ha». Handlingen oppsummerte han kort og enkelt slik: «Angelique elsker Robert Hossein (sic, Hosseins rollefigur er Jeoffrey de Peyrac), greven som fabrikerer gull, har trebein og et stygt arr i ansiktet. Likevel fekter han som en gud, og i senga er stygge Hossein et eventyr. Vakre Angelique ligger naken på senga og venter».

Ringen kino i 1965. Foto: Leif Ørnelund/Oslo museum (CC BY-SA)

Joda, filmplakaten for «Angelique - Marquise des Anges» bar også bud om amorøse eventyr og naken hud. Dette var tida da filmene på plakaten først hadde vært en runde hos den statlige filmsensuren. I dette tilfellet ga de filmen gul sensur og gjorde det klart at dette ikke var en film for barn. Men var du 16 år eller eldre kunne du altså slippe inn i mørket og oppleve den fantasifulle fortellingen fra 1700-tallets Frankrike.

Les også: Da Sinsenbyen fikk kino og politiet rykket ut til Tarzan-kaos

Annonse i Arbeiderbladet i 1965 for filmen Angelique, som var satt opp både på Sagene og Ringen.

Bøkene om Angelique hadde forresten allerede gjort suksess og var solgt i 50 millioner eksemplarer i 17 land, også i norsk oversettelse ved Liv Malling. Denne filmatiseringen skulle bli den første i en rekke av Angelique-filmer.

Original filmplakat for Angelique - Marquise des Anges. Regien var ved Bernard Borderie.


Leif Ørnelunds bilde av kinoens inngang i Trondheimsveien 110 gir oss et blikk tilbake til kinomatografenes storhetstid i Oslo. Ringen kino var en del av Oslo kinomatografers satsing i bydelene, og på dette tidspunktet var den akkurat totalrenovert. Arkitekt Frithjof Stoud Platou (1903-1980) hadde utformet bygget som ble innviet i 1939 og han ble hentet tilbake for renoveringen i 1965. Det som møtte publikum inne i den stramme funkisgården på Carl Bernes plass et bredt Cinemascope-lerret og høy komfort. Antallet sitteplasser var 463, 67 færre enn da kinoen åpnet.


På 1980-tallet ble Ringen kino såkalt reprisekino og rykket ned på rangstigen. Besøkstallet sank, og i 1988 ble kinolokalene dagligvareforretning. Nå er det Coop-kjedens billigkjede Extra som har sine lysende bokstaver over inngangen, mens navnet Ringen kino lever videre i kinoen Nordisk Film Kino åpnet i Sannergata i 2008.

TL, Oslo 23. januar 2022

Her i Trondheimsveien 110 lå Ringen kino fra 1939 til 1988.

Kilder: Digitalt museum, Nasjonalbibliotekets arkiv, Film & Kino, Arbeiderbladet (22.10.1965), nettstedet imdb.com, Oslo byleksikon.
Annonse

Kommentarer

  1. Unknown24. januar 2022 kl. 13:37

    En "artig rundgang" mhp arkitekt Frithjof Stoud Platou. Hans onkel Waldemar S P jobbet først for Christainia bryggeri, der Frithjofs far var styremedlem. Waldemar dro så til Hansa og grunnla bryggreiet i 1891, og kom tilbake til Kristiania som direktør og styreformann hos Frydenlund 1916-30, en stilling hans sønn og sønnesønn overtok. I 1995 flyttet vi hele Frydenlundproduksjonen til Ringens bryggeri på Sagene. Når vi så flyttet bryggeriet videre i 2001 ble det bygget ny kino på bryggeriromta, som seff stjal navnet Ringen kino. Så altså en litt tynn men allikevel artig sammenheng mellom gamle og nye Ringen kino.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Sinsen-arkitektur: Siloen som ble boligsameie

Bilde
Sinsen-siloen eller Sinsen panorama i april 2019. (Foto: Trond Lepperød) Deler av Sinsen panorama, opprinnelig bygget som silo og kornlager. (Foto: Trond Lepperød) - Byggteknisk har det vært en kolossalt krevende prosess. En silo er jo ikke konstruert for boliger, uttalte seniorarkitekt Frithjof Wiese i Pride Architects AS til Aftenposten i oktober 2003 . Da var ombyggingen i full gang. Arkitekten var med rette stolt av sitt verk. Sinsens landemerke, den 47 meter høye kornsiloen og kornlageret fra henholdsvis 1929 og 1931, hadde skiftet funksjon. Nå rommet ikke bygningene korn lenger, men boliger. Silo ble til sameie - Sinsen panorama. Det er et høyrest boligkompeks i stål og betong med felles terrasse på 150 kvadratmeter på taket over 15. etasje. En krevende ombygging til tross, arkitekten var blant dem som mente at riving ville blitt kjempedyrt: «En slik silo har en så solid konstruksjon med så mye jern og betong, at det ikke lønner seg å rive den», fortalte Wiese til...
Les mer

Se bildene: Lørenveien - før og etter Gregers kvartal

Bilde
Lørenveien, før og etter Gregers kvartal (Dyrvik arkitekter/Lørenveien 51 AS) - Gregers kvartal vil kaste noe skygge på og stenge for utsikt for en del av nabobebyggelsen. Men omfanget er slik at det vi aksepterer det, oppsummerte Plan- og bygningsetaten 24. mars i år da rammetillatelse for Gregers kvartal (Lørenveien 51-Lørenvangen 14) ble gitt. Plan- og bygningsetaten erkjente også at de planlagte boligblokkene «bryter med det åpne bymiljøet langs øvre del av Lørenveien». Når dette skrives er arbeidet på tomta i full gang. I oktober søkte tiltakshaver og Dyrvik arkitekter om igangsettingstillatelse for grunnsikring og graving. Lørenveien 51 AS er 100 prosent eid av LØRENVANGEN UTBYGGING KS og med Jørn Petter Wollebekk og Bjørn Thorkildsen som henholdsvis daglig leder og styreleder for begge selskaper. Lørenveien 51 slik det var. Nå er dette bygget revet. Historikk Lørenveien 51 var en gang adressen til industribedriften Emaljeverket AS, mest kjent for badekar og vaskemaskinen Eval...
Les mer

Søsterboligene i Sinsenveien har skiftet eier – slik skal Nye Aker sykehus bruke tomta

Bilde
Helse Sør-Øst har kjøpt søsterboligene i Sinsenveien. Oslo kommune solgte eiendommen i Sinsenveien for 200 millioner i 2001. Nå har Helse Sør-Øst kjøpt den for 1,5 milliarder. Blokkene i Sinsenveien 56-74 ble oppført på 50-tallet da Oslo kommune hadde overtatt driften av Aker sykehus og utvidelsene var i gang. Søsterboliger ble de kalt, og de var myntet på ansatte på sykehuset. Da Oslo kommune valgte å kvitte seg med 170 sykehusboliger i et omstridt salg til en privat investor i 2001 omfattet det også disse boligene. De 475 eierseksjonene her er fordelt på 10 blokker. Samlet tomteareal er på 29.160 kvadratmeter, ifølge grunnboken . Nå har søsterboligene skiftet eier igjen. Dagens Næringsliv brakte nyheten 9. mars. «Kjøpte sykehusboliger av Oslo kommune: Solgte til staten med kjempegevinst», lød overskriften. Selger er eiendomsinvestor Ivar Tollefsen, mannen bak Fredensborg AS og Heimstaden AB. Han kjøpte boligene i 2001 og har siden har bygget opp et nordeuropeisk eiendomsimperium. De...
Les mer