Hva skjedde med Sinsen-barna Charles (10) og Fanny (6) Ganz?

Minnebautaen på Sinsenjordet med navnene til Charles, Fanny og moren Lea. (Foto: Trond Lepperød)

75 år etter jødedeportasjonene fra Norge kommer det fram ny dokumentasjon om enkeltskjebner.

En av historiene handler om Sinsen-barna Fanny og Charles. På Sinsenjordet står det en bauta med navnene og fødselsår på 24 sinsenboere. Den er reist i 1949 til minne om de som ble drept under krigen. Tre av ofrene på minnetavlen har etternavnet Ganz. Det er Charles og Fanny, født i henholdsvis 1932 og 1935, og Lea - moren deres - født i 1903.

Se Nettavisen-reportasje 27. januar 2020: Husker lekekameratene som forsvant

Les også: Lista med navnene og skjebnene de møtte

Tre navn på en minnetavle, ukjent for de fleste i dag, men et annet sted i Oslo sitter 84 år gamle Rolf Skarning og husker søsknene Charles og Fanny som lys levende lekekamerater fra den gang han var liten gutt og bodde i Eltonveien 3 på Refstad. Da han før okkupasjonen ble kjent med Charles og Fanny mener han de også bodde i Eltonveien, men at familien senere flyttet til Sinsenterrassen.

Lokalhistoriewiki viser vei til en av de såkalte snublesteinene utenfor Olaf Schous vei 12. Her finner vi navnene Charles, Fanny og Lea igjen.

Olaf Schous vei. (Foto: Trond Lepperød)

I år er det 75 år siden lasteskipet «Donau» la ut fra kai i Oslo med 529 norske jøder om bord. Sinsen-barna Charles og Fanny var to av de 529. Datoen var 26. november 1942, og den står igjen som et av de mørkeste kapitlene i norsk historie. Totalt ble 773 jøder deportert fra Norge. Bare 38 overlevde.

I et intervju med VG 28. desember forteller Rolf Skarning hvordan han husker Charles og Fanny og hvordan han kom til å tenke på dem igjen da han leste om de norske jødene som ble drept i Auschwitz 1. desember 1942.

Les intervjuet med Rolf Skarning og se bildet med Ganz-søsknene i VG

- Jeg stanset ved navnene Charles og Fanny Ganz. Det fantes ikke engang bilder av dem. Det var som om de aldri hadde levd. Da holdt jeg på å begynne å grine. De var vennene mine, sier Skarning i intervjuet.

VG presenterer også et unikt bilde Skarning har hentet fram fra familiens fotoalbum. Det viser sju ubekymrede barn sittende på gresset med villabebyggelse i bakgrunnen. Kanskje er det det eneste bildet som finnes i dag av Charles og Fanny den gang de bodde her. Kanskje er det det eneste bildet som finnes av søsknene overhodet.

Faksimile fra VG 28. november 2017.

- Bildet er tatt i Eltonveien 3, og datoen er 21. juni 1939. Vi bodde der, og det er i hagen vår bildet er tatt, men far hadde ennå ikke satt opp gjerde. Derfor ser det ut som vi sitter på et jorde, forklarer Rolf Skarning når vi ringer ham for å spørre om bildet.

Skarning mener å huske at familien Ganz også bodde i Eltonveien på det tidspunktet. Han tror de bodde i Eltonveien 4. Senere flyttet familien til Sinsenterrassen. Han mener det kan ha vært i tiden rundt krigsutbruddet.

På bildet ser vi fra venstre Charles Ganz, et barn Skarning ikke kjenner igjen og delvis i skyggen Rolf Skarning selv. Videre ser vi Fanny Ganz, Rolfs søster Toppen og lillebroren Nils på hennes fang. Helt til høyre er det nok et barn Skarning ikke kjenner igjen.

- Jeg var seks år den gangen. Min søster var to år eldre enn meg, og det var hennes bursdag. Vi var nyinnflyttet på Refstad. Faren min hadde fått jobb på Standard telefon- og kabelfabrikk og ville ha kort vei til jobben. Det var mange barn der vi bodde, og vi lekte som alle barn gjør. Det var sisten og gjemsel og aking om vinteren. Fanny og Charles var våre venner. Jeg tror det var mest Fanny jeg lekte med av de to, forteller Rolf Skarning på telefon.

I intervjuet med VG forteller Skarning at han ikke hadde noe begrep om at de var jøder den gang. Han kan ikke huske at faren eller moren snakket om det. Han husker søsknene som blide og glade barn. Så en dag var de borte. Han kan ikke huske at han fikk vite noe om hva som hadde skjedd med dem den gangen, verken på skolen eller hjemme. Det var først etter krigen at han gradvis forsto hva som hadde hendt. Hjemme hos familien Skarning kom det bøker om krigen, som han leste.

Les også: Parken som hedrer heltene - 75 år siden jødedeportasjonene i Norge

- Det var da jeg første gang så bilder av de utsultede fangene fra konsentrasjonsleirene at dette for alvor begynte å gå opp for meg. Jeg hadde også en filleonkel som ble sendt til konsentrasjonsleirene, men som overlevde. Dette med Fanny og Charles har i grunnen fulgt meg hele livet. Da jeg så VGs oversikt med deres navn, men uten bilde, var det så uendelig trist. Det var som om de aldri hadde eksistert, men disse barna har levd, og jeg husker dem fra en lykkelig tid. Det var det i alle fall i 1939, forteller Skarning til Sinsenboeren.

Takket være Skarning er det nå foto av barna Charles og Fanny i VGs database over de norske ofrene for Annen verdenskrig. De er ikke glemt, og for all ettertid er bildene av dem i en hage på Sinsen digitalisert og bevart.

VG skriver at Charles og Fanny Ganz var født og oppvokst i Norge. Moren Lea var også født her. Faren het Marcus Israel og hadde utvandret fra Litauen. Da arrestasjonen av mannlige jøder i Norge ble gjennomført 26. oktober 1942 var han ikke hjemme. Han greide å flykte til Sverige og overlevde krigen. Ifølge Skarning kom han tilbake til Norge etter krigen og giftet seg på nytt, men uten å få flere barn.

Marcus Israel Ganz klarte å flykte til Sverige, og navnet hans er å finne i det svenske Kjesäter-arkivet.

Hvilken skjebne som ventet kona og barna, kunne han ikke ane da han flyktet. I historien om de norske jødedeportasjonene er det mange slike skjebner, familier som ble splittet og der tilfeldigheter avgjorde hvem som fikk leve og hvem som fikk dø.

Resten av familien Ganz ble ifølge VG pågrepet under massearrestasjonene 26. november 1942. De ankom Auschwitz 1. desember. Både Charles og Fanny, moren Lea, deres tante Bertha og morfaren Hans Lauritz ble samme kveld drept - sammen med minst 340 andre jøder, skriver VG.

Charles, født 29. april 1932, ble ti år. Lillesøster Fanny, født 12. desember 1935, var elleve dager fra å fylle sju år.

I et brev datert 27. januar 2018 gjør Skarning rede for nye opplysninger. Han er blitt kontaktet av Charles og Fannys kusine. Hun er født etter krigen, men hennes far og faren til Charles og Fanny flyktet sammen til Sverige da jødiske menn skulle arresteres. Skarning har også fått vite at Charles og Fannys far var kleshandler.

Han gjør seg noen refleksjoner over hva som festet seg til minnet for en seksåring og hva som ikke gjorde det. Han skriver at han ikke husker at Ganz-familien flyttet til Sinsenterrassen. Så var også sommeren 1939 en periode med mange inntrykk for den unge Skarning. Han og søsteren ferierte på Solbergstrand sør for Drøbak og dro på biltur med familien til Kragerø. Siden har han tenkt mye på de to barna og deres skjebne.

«Tanken på Fanny og Charles har fulgt meg gjennom livet og nå blir jeg 85 år», skriver Skarning.


Trond Lepperød, Oslo 29.11.2017. Oppdatert mai 2018.

PS. Hvert år holdes appell ved bautaen på 17. mai klokka 08.30 organisert av Sinsen Hagebys Vel. Markeringen skjer til minne om beboere på Sinsen som falt under krigen, flere av dem var jøder som ble sendt til Auschwitz.

Har du kommentarer eller opplysninger om saken, ta kontakt på epost lepperod@gmail.com.
Les mer om Donau-transporten på HL-senterets nettside. 

Les også historien om Carl Fredriksens Transport og heltene på Carl Berners plass som vi har omtalt tidligere her på bloggen.

Klokken 14.55 torsdag 26. november 1942 la troppetransportskipet D/S Donau ut fra Utstikker 1, ved den daværende Amerikalinjens kai i Oslo. Foruten mannskap og vaktstyrke var det 532 jøder fra Norge om bord: 302 menn, 188 kvinner og 42 barn. Bare ni menn overlevde krigen. Bilde er fra minnemarkeringen for jødedeportasjonene 26. november 2017. (Foto: Trond Lepperød)