Sinsenboeren

Nå skal Selvaag Bolig ASA og Nordr AS realisere boligblokker på opptil åtte etasjer i sitt hjørne av transformasjonsprosjektet på Sinsenengen, området i vinkelen mellom Sinsenveien og Dag Hammarskjølds vei. Prosjektet har de døpt  Lille Løren Park. Sinsenveien 45-49 i mai 2022. Sinsen hageby til venstre bak i bildet. Arkitektkontoret HRTB sendte 25. mai i år ut nabovarsel som gjelder to nye boligbygg som skal føres opp på adressene Sinsenveien 47a og Sinsenveien 49. De som har merknader til byggeplanene har 14 dager på seg. Varselet gjelder andre byggetrinn av det arkitektene og tiltakshaverne Selvaag/Nordr har valgt å kalle Storgårdskvartalet. Det er hus A2 og F på reguleringsplanen det gjelder. Dette er grunn nummer 83, bruksnummer 33 i Sinsenveien 47a og grunnummer 83, grunn nummer 518 i Sinsenveien 49. Hus F ligger langs Sinsenveien, vis a vis boligene i Sinsen hageby (Sinsenveien 44 og Sinsenveien 46). Varselet gjelder også en underjordisk parkeringskjeller på tomta. Følg Sin...

- Vi flyttet inn i 2019 og har pusset opp innvendig. Jeg elsker hagen om sommeren, forteller Rebekka Rognøy, produsent i filmproduksjonsselskapet Ferdi, om hvordan det er å ha kontor på Nordre Sinsen gård, det store, hvite huset i en gedigen, gammel hage med adresse Trondheimsveien 237. Eiendommen tilhører Oslo kommune, mens Ferdi er leietakere. Det kreative miljøet vet å utnytte omgivelsene. Her arrangerer de «Allsang på Sinsen», og de lager film og TV. Humorseriene « Bislett bnb » og« Feeden » er signert Ferdi. De er laget for henholdsvis TV 2 og NRK. Sjekk ut Instagram-feeden til Ferdi Film her. Hovedhuset eller våningshuset på Nordre Sinsen ble reist i 1835 og utvidet en gang på slutten av 1800-tallet. (Maana forlag) Nordre Sinsen gård er gammel. Hovedhuset, sidebygningen, stabburet og de frodige omgivelsene står igjen som et minne om det som en gang var svært så landlige omgivelser i daværende Aker herred. Ringveien har tatt et godt jafs av eiendommen, og Aker sykehus har vært eie...

Var du en av dem som våget deg inn på Ringen kino på Carl Berner plass i 1965 for å se fransk romantikk med Michelle Mercier og Robert Hossein i hovedrollene? «Angelique» hadde Oslo-premiere 21. oktober det året. Filmanmelder Pål Bang-Hansen i Arbeiderbladet var en folkets mann og omtalte det som en film med «alt publikum vil ha». Handlingen oppsummerte han kort og enkelt slik: «Angelique elsker Robert Hossein (sic, Hosseins rollefigur er Jeoffrey de Peyrac), greven som fabrikerer gull, har trebein og et stygt arr i ansiktet. Likevel fekter han som en gud, og i senga er stygge Hossein et eventyr. Vakre Angelique ligger naken på senga og venter». Ringen kino i 1965. Foto: Leif Ørnelund/Oslo museum ( CC BY-SA) Joda, filmplakaten for «Angelique - Marquise des Anges» bar også bud om amorøse eventyr og naken hud. Dette var tida da filmene på plakaten først hadde vært en runde hos den statlige filmsensuren. I dette tilfellet ga de filmen gul sensur og gjorde det klart at dette ikke var en fi...

26. november 1942 ble Charles og Fanny – han ti år, hun snart åtte – og moren Lea (39) deportert med lasteskipet DS  « Donau »  til Stettin og derfra til utryddelsesleiren Auschwitz. Alle tre ble drept ved ankomst. Før krigsutbruddet bodde Charles og Fanny med mor og far i Eltonveien på Refstad før de flyttet til Sinsenbyen. De bodde i Olaf Schous vei 17 i 1942, og på fortauet utenfor bygården finner du i dag snublesteinen med deres navn inngravert. Dette er historien om en bror og søster, to av 529 norske jøder som ble deportert fra Oslo denne dagen i 1942, og én som husker dem som lekekamerater fra barndommens gate. Les om Fanny Synnøve Ganz (1934-1942) på snublestein.no Les om Charles Ganz (1932-1942) på snublestein.no Se video om fotografiet av DS Donau tatt 26. november 1942 - et bilde som ble publisert første gang i 1994 Sommeren 2019 intervjuet jeg Rolf Skarning i hjemmet hans på Ullern i Oslo. Han hentet fram et gammelt fotoalbum med sort-hvitt fotografier og pekte på ...

Lørenveien, før og etter Gregers kvartal (Dyrvik arkitekter/Lørenveien 51 AS) - Gregers kvartal vil kaste noe skygge på og stenge for utsikt for en del av nabobebyggelsen. Men omfanget er slik at det vi aksepterer det, oppsummerte Plan- og bygningsetaten 24. mars i år da rammetillatelse for Gregers kvartal (Lørenveien 51-Lørenvangen 14) ble gitt. Plan- og bygningsetaten erkjente også at de planlagte boligblokkene «bryter med det åpne bymiljøet langs øvre del av Lørenveien». Når dette skrives er arbeidet på tomta i full gang. I oktober søkte tiltakshaver og Dyrvik arkitekter om igangsettingstillatelse for grunnsikring og graving. Lørenveien 51 AS er 100 prosent eid av LØRENVANGEN UTBYGGING KS og med Jørn Petter Wollebekk og Bjørn Thorkildsen som henholdsvis daglig leder og styreleder for begge selskaper. Lørenveien 51 slik det var. Nå er dette bygget revet. Historikk Lørenveien 51 var en gang adressen til industribedriften Emaljeverket AS, mest kjent for badekar og vaskemaskinen Eval...

Går det bra, Løren? spør vi, tre måneder inn i Arkitekturopprøret. Du kan ikke ha unngått å legge merke til det, om du ikke har levd de siste månedene under en gapahuk i skogen: Arkitekturopprøret, debatten om stygt og pent i Norge generelt og Oslo spesielt, har rullet og gått på sosiale medier, i aviser, radio og TV siden mars. Det nye Løren, her i den østre delen av Lørenveien på tomta som tidligere huset Coop Obs. (Foto: Trond Lepperød) «Aldri før er det skrevet flere ledere, debattinnlegg og kommentarer om våre omgivelser», oppsummerte Arkitektnytt i en leder 7. mai . Instagram-kontoen Arkitekturopprøret Norge hadde 11.000 følgere ved påsketider. Nå har den 57.000. Her har «opprørerne» Erik Holm og Saher Sourouri delt og kommentert både skrekkeksempler og suksesshistorier og fått lange haler av reaksjoner fra lekfolk og fagfolk, unge og gamle. En Facebook-gruppe er også opprettet. I nstagram-kontoen Arkitekturopprøret. Arkitektur engasjerer, ikke minst boligbygging og bymiljø. Og...

Tid for å mimre tilbake til fordums kinodrift i Trondheimsveien 163 mens vi venter på at kinoene og underholdningslivet skal åpne igjen? Fotografiet over er hentet fra Oslo byarkiv og er publisert på Digitaltmuseum under Creative Commons-lisensen, så derfor tillater vi oss å gjengi det her. Det stammer fra 1937 og er kreditert Harstads Forlag. Bildet under viser Trondheimsveien 163 våren 2021. Les også: Historien om Sinsen hageby På Oslo byleksikon kan vi lese at Sinsen kino, som vi ser inngangen til i fronten av bygget, holdt det gående fra 1936 til 1964 på denne adressen. Kinoen ble etablert som aksjeselskap da Sinsenbyen så dagens lys, og åpningsdatoen for kinoen var 3. oktober 1936. Lokalet ble også brukt til konserter og annen underholdning. I 1948 ble det kommunesammenslåing, og det som var Aker kommune ble en del av Oslo. Da ble kinoen overtatt av Oslo Kinematografer, et kommunalt selskap med monopol på kinodrift. Faksimile fra Arbeiderbladet, august 1955. (Nasjonalbiblioteket...