På boligjakt i januar? Her er noe av utvalget

(Olav Hegnas vei i Sinsen hageby ble solgt for 9,5 mill. kroner. Faksimile fra Krogsveen.no)

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Sinsen-arkitektur: Siloen som ble boligsameie

Bilde
Sinsen-siloen eller Sinsen panorama i april 2019. (Foto: Trond Lepperød) Deler av Sinsen panorama, opprinnelig bygget som silo og kornlager. (Foto: Trond Lepperød) - Byggteknisk har det vært en kolossalt krevende prosess. En silo er jo ikke konstruert for boliger, uttalte seniorarkitekt Frithjof Wiese i Pride Architects AS til Aftenposten i oktober 2003 . Da var ombyggingen i full gang. Arkitekten var med rette stolt av sitt verk. Sinsens landemerke, den 47 meter høye kornsiloen og kornlageret fra henholdsvis 1929 og 1931, hadde skiftet funksjon. Nå rommet ikke bygningene korn lenger, men boliger. Silo ble til sameie - Sinsen panorama. Det er et høyrest boligkompeks i stål og betong med felles terrasse på 150 kvadratmeter på taket over 15. etasje. En krevende ombygging til tross, arkitekten var blant dem som mente at riving ville blitt kjempedyrt: «En slik silo har en så solid konstruksjon med så mye jern og betong, at det ikke lønner seg å rive den», fortalte Wiese til...
Les mer

Historien om Sinsen hageby

Bilde
På luftetur i Lørenveien på Sinsen. Sinsen hageby til høyre og Sinsen skole i bakgrunnen til venstre. Bildet er velvillig utlånt av Per Erik Pedersen (gutten på bildet) og er tatt sent i 1957 eller tidlig i 1958. 11. juli 1930 sto det en annonse rykket inn i Arbeiderbladet. Tittelen var «Sinsen haveby» og teksten var som følger: «Tomter til salgs beliggende ved bygrensen med herlig utsikt over by og fjord, til de oparbeidede veier, Trondheimsveien, Lørenveien, Ulvenveien og Sinsenveien.» Dette var innledningen på utbyggingen av Sinsen hageby i årene 1930-1940. Utbyggingsområdet på 150 mål var skilt ut fra Sinsen gård og lå i det som ennå var Aker herred. I Oslo var det bolignød og trangt om saligheten, og utbyggingen på Sinsen, både i havebyen og Sinsenbyen, skapte en drabantby som snart - i 1948 - ble innlemmet i Oslo kommune. Stilretningen som ble valgt, funksjonalisme, brøt med gamle tradisjoner og innvarslet nye tider og ideer. Form skulle følge funksjon. Man ville ska...
Les mer

Slik var Sinsen gård

Bilde
Etter avsluttet rundtur slo vi oss ned i Salen, et stort firkantet rom med bonet ekegulv lagt i ruter, og med tunge gardiner av silkedamask foran vinduene. Veggene var prydet med store, kostbare malerier. Tunge, mørke antikke stoler og et stort kostbart rundt bord, samt en åpen marmorkamin forsynt med skjerm av høy verdi, dannet ellers møblementet. Herr Schou talte med utsøkt enkelthet om hvorledes deres gjester, når de i julen moret seg med dans, mellom dansene kunne promenere ut i vinterhagen hvor det med varmeledende rør alltid var samme temperatur som inne i rommene. Slik beskrev en kvinnelig gjest fra Sverige sitt møte med Sinsen gård og vertskapet der i 1869. Tekstutdraget er hentet fra Helge Magnus Iversen og Ove C. Sveens flotte bok "Løren - Refstad - Sinsen", utgitt av Sinsen menighetsråd (2007). Sinsen gård, som lå der Schouterrassen ligger i dag, var en av de flotteste storgårdene i Aker på den tiden, kan vi videre lese i boka. Det var industrimannen Halvor ...
Les mer