Lørenfaret før og nå
 |
| Lørenfaret 3 før transformasjonen. (Foto: Trond Lepperød) |
Her kaster vi et blikk tilbake på transformasjonen som begynte i 2018, historikken til det gamle Lørenfaret og ser på hva gatestubben kan by på i dag.
 |
| Utsikt fra takhagen på Økern Portal våren 2023. Red-hotellet i Lørenfaret 3 til venstre. (Foto: Trond Lepperød) |
Kom seg unna med 30 millioner kroner
28. desember 1999: DNBs tellesentral i Lørenfaret 3 blir utsatt for et sjokkran. Væpnede ranere knuser inngangsdøren med en bil, og inne i lokalet løsner de flere skudd. Det antatte utbyttet fra ranet er på 30 millioner kroner. Ranet omtales som norgeshistoriens største pengetransportran. Ingen ble noen gang dømt, og pengene ble aldri funnet.14. januar 2000: DNBs tellesentral på Løren blir forsøkt ranet igjen. Ransmennene forsøker å åpne safen ved hjelp av skudd fra en maskinpistol, men klarer det ikke.
14. august 2000: Lørenfaret 3 er igjen åsted for ran. Med blålys på ransbilen, en Volvo S80, politimerkede kjeledresser og væpnet med maskinpistoler slår ranere igjen til mot tellesentralen. Fire personer hopper ut av ransbilen. Ranerne snakker engelsk og har ansiktene gjemt bak finlandshetter. De truer med seg en vekter og tar seg til tellesentralen i 6. etasje i kontorbygget. Mens en av ranerne holder vakt, går de andre inn og fyller to store hockeybager med penger. Denne gangen vil ikke politiet anslå noe ransutbytte.
På dette tidspunktet har det vært en ransbølge i østlandsområdet med rundt 20 ran på to år.
I en ny bok i 2023 hevder Stig Millehaugen, som nå soner en forvaringsdom på 21 år for drap i 2009, at han sto bak ranet på Løren i 1999. Det melder blant andre NRK. Millehaugen sier at hans andel av ransutbyttet var på 4 millioner kroner og at pengene er brukt opp.
Millehaugen, nå 53 år, avslører i boka ikke hvem de to andre ranerne var, men han skriver at det var han som hadde oppgaven med å lede ranslaget. Det skjedde mens han var på permisjon fra soning. Etter å ha lastet pengene i en bil, kjørte ranerne til Romerike der utbyttet ble fordelt, skriver Aftenposten i en omtale av boka «Gjerningsmann».
På dette tidspunktet har det vært en ransbølge i østlandsområdet med rundt 20 ran på to år.
I en ny bok i 2023 hevder Stig Millehaugen, som nå soner en forvaringsdom på 21 år for drap i 2009, at han sto bak ranet på Løren i 1999. Det melder blant andre NRK. Millehaugen sier at hans andel av ransutbyttet var på 4 millioner kroner og at pengene er brukt opp.
Millehaugen, nå 53 år, avslører i boka ikke hvem de to andre ranerne var, men han skriver at det var han som hadde oppgaven med å lede ranslaget. Det skjedde mens han var på permisjon fra soning. Etter å ha lastet pengene i en bil, kjørte ranerne til Romerike der utbyttet ble fordelt, skriver Aftenposten i en omtale av boka «Gjerningsmann».
Les også: Historien om Sinsen hageby
IT-kjempe verdsatt til 14 milliarder
En helt annen historie knytter seg til Lørenfaret 1. Vesta Hygea og Norsk Hydro hadde kontorer her. IT-kjempen Merkantildata, med «Tøffe-Tom» Adolfsen til rors, vokste seg til et av Nordens største IT-selskaper på denne adressen. Våren 2000 var selskapet priset til 14 milliarder på Oslo Børs. Men i 2003 var Merkantildata historie, fusjonert inn i nye selskaper. Året før hadde Adolfsen gått av som konsernsjef. |
| Lørenfaret 1, hvor Merkantildata hadde sitt hovedkontor. (Foto: Trond Lepperød) |
Les også: Skrekk og gru på Svetter'n og Læver'n – om lokalkinoene på Grefsen og Løren
Kommentarer
Legg inn en kommentar