Sinsenboeren

Lørenfaret 3 før transformasjonen. (Foto: Trond Lepperød) Lørenfaret, Oslo 5. Gatestubben var kjent for et stort kommandoran og raske IT-penger. Et par tiår senere er sceneskiftet et faktum. Lørenfaret 1 er ikke lenger adressen til den norske IT-kjempen Merkantildata, men til et kolossalt kontorbygg med en park på taket; Løren Portal . Og Lørenfaret 3 huser ikke lenger DNBs tellesentral, men er blitt Radisson RED Oslo Økern der en rød tiger vokter inngangen. Her kaster vi et blikk tilbake på transformasjonen som begynte i 2018, historikken til det gamle Lørenfaret og ser på hva gatestubben kan by på i dag. Utsikt fra takhagen på Økern Portal våren 2023. Red-hotellet i Lørenfaret 3 til venstre. (Foto: Trond Lepperød) Kom seg unna med 30 millioner kroner 28. desember 1999: DNBs tellesentral i Lørenfaret 3 blir utsatt for et sjokkran. Væpnede ranere knuser inngangsdøren med en bil, og inne i lokalet løsner de flere skudd. Det antatte utbyttet fra ranet er på 30 millioner kroner. Ranet...

Økernsenteret, april 2023. Høyblokka på Økernsenteret kan stå som målestokk for byrådets forslag til ny høyhusstrategi for Oslo. Den 18 etasjer og 66 meter høye kontorblokka har ruvet i terrenget siden 1969. Forslaget byrådet sender til bystyret åpner for lignende høyder, opp mot 70 meter, i ti områder i Oslo: Økern, Storo, Helsfyr, Ensjø, Bryn, Lysaker, Skøyen, Majorstuen, Nydalen og Forskningsparken. For Oslo S åpnes det dessuten for enda høyere bygg, opp mot 125 meter. – Det skal være større grad av fornuftig fortetting til både bolig og næring, og høyhus kan være et viktig grep, sier byrådsleder Raymond Johansen i en melding kommunen la ut 19. april. Byrådet definerer høyhus som bygg over 42 meter. I den gjeldende strategien tillates høyhus over 42 meter kun i Bjørvika, Bispevika og Vaterland. I noen områder er det også åpnet for bygg mellom 28 og 42 meter. Hovedstadens høyeste bygning i dag er Oslo Plaza, som ruver 117 meter over bakken. (19. april åpnet bystyret for nye Oslo Spek...

Nationaltheatret skaper minneverdig teater i et nedlagt kjøpesenter denne våren. Fra forestillingen. Foto: Morten Ellingsen Økernsenteret ble åpnet i 1969, og skapte overskriften den som et moderne kjøpesenter. Høyblokka på 18 etasjer var også Norges høyeste kontorbygg den gang. Arkitekter var Håkon Mjelva og Per Norseng. For noen år siden ble senteret lukket og låst, og siden har naboene ventet på den varslede rivingen og nybygg på tomta. I mellomtiden har Nationaltheatret rykket inn og bruker senteret til å gjenskape skyggesiden av 80-tallets Oslo. Se Erika Hebberts bilder fra forestillingen på Nationaltheatrets Instagram-profil Nathionaltheatrets oppsetning av Døden på Oslo inne på Økernsenteret har truffet både publikum og anmeldere. «Framsyninga er eit lite stykke norsk teaterhistorie», skriver Bergens Tidende. «Vinterens store teateropplevelse», skriver Dagsavisen og ruller terningkast seks. «Fjetrende nært teater i et nedlagt kjøpesenter», skriver Aftenposten.  Nationaltheat...

Helse Sør-Øst har kjøpt søsterboligene i Sinsenveien. Oslo kommune solgte eiendommen i Sinsenveien for 200 millioner i 2001. Nå har Helse Sør-Øst kjøpt den for 1,5 milliarder. Blokkene i Sinsenveien 56-74 ble oppført på 50-tallet da Oslo kommune hadde overtatt driften av Aker sykehus og utvidelsene var i gang. Søsterboliger ble de kalt, og de var myntet på ansatte på sykehuset. Da Oslo kommune valgte å kvitte seg med 170 sykehusboliger i et omstridt salg til en privat investor i 2001 omfattet det også disse boligene. De 475 eierseksjonene her er fordelt på 10 blokker. Samlet tomteareal er på 29.160 kvadratmeter, ifølge grunnboken . Nå har søsterboligene skiftet eier igjen. Dagens Næringsliv brakte nyheten 9. mars. «Kjøpte sykehusboliger av Oslo kommune: Solgte til staten med kjempegevinst», lød overskriften. Selger er eiendomsinvestor Ivar Tollefsen, mannen bak Fredensborg AS og Heimstaden AB. Han kjøpte boligene i 2001 og har siden har bygget opp et nordeuropeisk eiendomsimperium. De...

Er du gammel nok til ha opplevd kinomørket på «Svetter’n» og «Læver'n»? Det var kallenavn på henholdsvis Grefsen kino og Lørenhallen kino, to privatkinoer og bydelskinoer som for lengst er historie, men som mange ennå har minner fra. Kjelsåsveien 18 i dag. (Foto: Trond Lepperød) Bygget som huset Grefsen kino ligger der ennå. Det er Grefsen og Disen velhus på Åsen, oppført i 1928. Adressen er Kjelsåsveien 18 (bildet), mens forsamlingslokalet Lørenhallen er revet. Det skjedde på 1970-tallet. Den lå i Lørenveien 63. Les også: Amorøse eventyr i kinomørket på Carl Berners plass i 1965 Kinoplakater fra Dracula og The Fly, to skrekkfilmer fra Grefsen kinos glanstid. ( James Vaughan /Flickr, CC BY-NC-SA 2.0) Kinoen på Grefsen er det mange godt voksne Oslo-folk som husker. Et Facebook-innlegg som ble postet på gruppa Gamle Oslo-bilder i 2019 fikk fram mange historier: “Var ikke nødvendig å juge på alderen. Rakk du opp til luka fikk du billett, og alle med billett slapp inn”, fortalte Terje...