Sinsenboeren

På arkitekt-tur gjennom Lille Tøyen hageby. Bymuseets byvandringer får folk opp av godstolen, selv i stekende sol. Tirsdag var vi mange som gikk i prosesjon etter kunsthistoriker og forfatter Anne-Kristine Kronborg gjennom Lille Tøyen hageby og Keyserløkka. Mottoet for turen var byen på landet, urban arkitektur plassert i grønne omgivelser. Turen startet i idyllen Lille Tøyen hageby , 319 leiligheter (nå 305) i toetasjers murblokker rundt store tun, der hver leilighet opprinnelig hadde sin hageflekk før alt ble gjort til fellesarealer/park. Lille Tøyen hageby ble bygd som kommunale utleieleiligheter på grunn i daværende Aker herred av Kristiania kommune. De første beboerne flyttet inn i 1918, fortalte Kronborg - altså et 100-årsjubileum. Det var bolignød i Kristiania, og man bodde trangt her fra starten. Arkitekten bak Lille Tøyen hageby var Magnus Poulsson (1885-1958) , som har satt tydelige spor etter seg i Oslo, blant annet som arkitekt for Oslo rådhus i samarbeid med Arnstein...

«Reist i 1949 til minne om sinsenboere falne under krigen 1940-1946», står det skrevet på minnetavla på bautaen på Sinsenjordet. Hvert år på 17. mai arrangerer Sinsen Hagebys Vel en enkel markering her. 24 navn er listet opp med det til felles at de hadde en lokal tilknytning og døde under krigen. Flere av navnene er ofre for de norske jødedeportasjonene, mennesker som endte sine liv i eller på vei til nazistenes utryddelsesleire. Blant disse er Sinsen-barna Fanny og Charles , som bodde i Olaf Schous vei og sammen med sin mor Lea ble sendt med lasteskipet «Donau» fra Amerikalinjens kai 26. november 1942. I alt 529 norske jøder ble deportert med «Donau» denne dagen. De fleste av dem kom aldri tilbake. Andre navn på minnetavla, som Gunnar Svein Anklev , kom med i illegalt arbeid og ble henrettet her i Oslo. I 2015 samlet VG navnene på de norske ofrene for 2. verdenskrig i en stor database (blant annet basert på bokverket Våre falne) og gjorde den tilgjengelig for publikum. Her kan d...

Lørenveien 38 står ved inngangen til Peer Gynt-parken og det som var Løren leir. Selvaag Eiendom vil bygge et fem etasjer høyt kontorbygg i Lørenveien 38 ved inngangen til Peer Gynt-parken, lavblokkene rundt og den verneverdige Kanonhallen. Planene bryter med reguleringsbestemmelsene for området både når det gjelder byggegrenser og byggehøyder, men i et brev til kommunen datert 6. april ber Magnus Skallerud i Selvaag og Grape Architects om at plan- og bygningsetaten ser gjennom fingrene med dette og behandler søknaden som en byggesak med dispensasjon. Selvaag Eiendom ber kommunen gi dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene for Lørenveien 38. (Google Maps) Den innsendte skissen og beskrivelsen av planene sier lite om konsekvensene for boligene bak, der beboerne i første rekke i Lørenparken boligsameie åpenbart vil miste lys og utsikt. Det foreligger ingen solskisser i utkastet. Selvaag Eiendom og arkitektkontoret konkluderer med at «nytt volum anses ikke å ha vesentli...

Gatestubben er blant annet kjent for et stort kommandoran og raske IT-penger. Her er en video av den pågående rivingen, en kort historikk om kontorbyggene i Lørenfaret og litt om planene for det som skal bli Økern Portal. IT-kjempen Lørenfaret, Oslo 5. Det har vært mye action og raske penger i denne blindveien opp gjennom årene. Vesta Hygea og Norsk Hydro hadde kontorer her. IT-kjempen Merkantildata, med «Tøffe-Tom» Adolfsen til rors, vokste seg til et av Nordens største IT-selskaper i lokalene i Lørenfaret 1. Våren 2000 var selskapet priset til 14 milliarder på Oslo Børs. I 2003 var Merkantildata historie, fusjonert inn i nye selskaper. Året før hadde Adolfsen gått av som konsernsjef. Han fikk med seg 100 millioner kroner i lomma, penger han hadde tjent på salg av aksjer og opsjoner. Foto: Atelier Rude/Oslo Museum (Creative Commons) Ranet av tellesentralen En helt annen historie om raske penger var ranene av DNBs tellesentral i Lørenfaret 3. I august 2000 svingte en ...

På luftetur i Lørenveien på Sinsen. Sinsen hageby til høyre og Sinsen skole i bakgrunnen til venstre. Bildet er velvillig utlånt av Per Erik Pedersen (gutten på bildet) og er tatt sent i 1957 eller tidlig i 1958. 11. juli 1930 sto det en annonse rykket inn i Arbeiderbladet. Tittelen var «Sinsen haveby» og teksten var som følger: «Tomter til salgs beliggende ved bygrensen med herlig utsikt over by og fjord, til de oparbeidede veier, Trondheimsveien, Lørenveien, Ulvenveien og Sinsenveien.» Dette var innledningen på utbyggingen av Sinsen hageby i årene 1930-1940. Utbyggingsområdet på 150 mål var skilt ut fra Sinsen gård og lå i det som ennå var Aker herred. I Oslo var det bolignød og trangt om saligheten, og utbyggingen på Sinsen, både i havebyen og Sinsenbyen, skapte en drabantby som snart - i 1948 - ble innlemmet i Oslo kommune. Stilretningen som ble valgt, funksjonalisme, brøt med gamle tradisjoner og innvarslet nye tider og ideer. Form skulle følge funksjon. Man ville ska...