Lufta vi puster i - og målestasjonen ved Sinsenkrysset


Du merker det kanskje når du er utendørs på kalde vinterdager i Oslo? Det er ikke akkurat frisk luft vi puster i. Lokal luftforurensning er fortsatt et problem i flere byer, og det er på vinterstid problemet er størst.


Oversikten på Luftkvalitet.info mandag 25.november klokka 19.30 viser luftforurensing helt opp på rødt nivå (Manglerud).


Er du på jakt etter informasjon om luftkvaliteten her i området, så sjekk tallene fra målestasjonen på riksvei 4 ved Aker sykehus nær Sinsenkrysset og følg med på varslingene fra Bymiljøetaten i Oslo og resultatene på Luftkvalitet.info.

Mandag 25. november klokka 19.30: Gult nivå på målestasjonen ved riksvei 4 nær Sinsenkrysset.

Iverksatte tiltak og virkemidler mot lokal luftforurensning har ikke vært tilstrekkelige, og nasjonale mål for lokal luftkvalitet ble ikke nådd i 2012, ifølge Miljøstatus.

I Norge er det svevestøv og og nitrogendioksid (NO2) som bidrar mest til lokal luftforurensning.  Det er satt nasjonale mål både for svevestøv og NO2, og de aller fleste byene i Norge var langt fra å nå målene i 2012. Det er også juridisk bindende grenseverdier i forurensningsforskriften.

Overskridelser av svevestøvnivåer i Oslo i 2012. Den nederste røde streken viser nasjonale mål, den øverste grenseverdien.

Mens svevestøvnivåene heldigvis går nedover, brytes grenseverdiene jevnlig i de største byene når det gjelder NO2.



Eksempel på varsel om luftkvalitet. Dette varselet gjaldt for Oslo 23. november 2013.

I vinterhalvåret kommer Bymiljøetaten i Oslo med daglige luftkvalitetsvarsler. Meningen er at de som er spesielt utsatt skal kunne ta sine forholdsregler. Det varsles forventet forurensningsnivå, enten lite, noe, mye eller svært forurenset for dagen og morgendagen. Varslingsklassene og kort om helseeffektene ser du på denne illustrasjonen.

Illustrasjonen viser de fire varslingsklassene.

Klikk her for daglig varsel av luftvalitet (Bymiljøetaten)

I tillegg til varslene om forventet luftforurensning, er det målestasjoner på flere steder i Oslo som gir løpende informasjon om situasjonen.

Målestasjonen ved riksvei 4 (Trondheimsveien) nær Aker Sykehus og Sinsenkrysset gir et bilde av situasjonen i vårt område. Den er operativ i vinterhalvåret, og den måler svevestøv (PM10 og PM2,5) og nitrogenoksider (NOx). Tallene rapporteres kontinuerlig på nettet.

Klikk her for å se tallene fra målestasjonen ved riksvei 4 ved Aker sykehus og Sinsenkrysset akkurat nå.

Problemet med forurenset uteluft
Et voksent menneske puster cirka 10.000 liter luft i løpet av et døgn. Kvaliteten på lufta vi puster inn har stor betydning for helsa vår. I dag er forurenset uteluft en reell trussel for helse og trivsel i norske byer og tettsteder. Det er først og fremst astmatikere og personer med luftveislidelser eller hjerte-/karsykdommer som opplever helseeffekter fra luftforurensning i Norge. Dessuten er barn, unge, gravide og eldre spesielt følsomme.

Nitrogendioksid (NO2)
Hos sårbare grupper kan innånding av nitrogendioksid (NO2) gi økt hoste, bronkitt, mindre motstand mot infeksjoner, forsterket allergisk respons og økt sykelighet. Astmatikere reagerer med nedsatt lungefunksjon selv etter kort tids eksponering. Friske mennesker tåler forholdsvis høy NO2-forurensning uten at det gir noen negativ helseeffekt.

Kommunene, som er forurensningsmyndighet lokalt, er fra 2010 forpliktet til å holde seg under EUs grenseverdier. Den er på 200 mikrogram NO2 per kubikkmeter luft. Denne grenseverdien kan overskrides inntil 18 timer i året.

Les mer om nitrogendioksid

Nitrogenoksider (NOx)
Summen av nitrogenoksid (NO), nitrogendioksid (NO2) og mange andre nitrogenholdige gasser. Hovedkilden i byområder er eksos fra motorkjøretøyer, og gass- eller parafin-ovner. Den brune disen (smog) som noen ganger kan sees over byområder består i stor grad av nitrogenoksider. Disse gassene er også med i kjemiske reaksjoner som danner ozon (under innvirkning av sollys). Eksponering til høye konsentrasjoner av nitrogenoksider kan påvirke blodets evne til å transportere oksygen, og føre til svimmelhet og kortpustethet. Alvorlig eksponering over lengre tid kan medføre åndedretts-svikt.

Svevestøv
Ved eksponering av svevestøv kan det forekomme forskjellige negative helseeffekter som øker risikoen for hoste, bronkitt og bihulebetennelse. Svevestøvpartikler kan også være bærere av allergener som påvirker utvikling av allergier.

Veistøvet består stort sett av mineralpartikler som dannes ved slitasje av steinmaterialet i veidekket og det meste av veistøvet er i størrelsesintervall 2,5–10 µm (mikrometer), dvs PM10. Helseeffekten av disse partiklene er særlig knyttet til økt hyppighet og forverring av luftveisproblemer.

Forbrenningspartikler kommer hovedsakelig fra eksos og vedfyring. De består stort sett av karbonaggregater og er i størrelsesinterval 0,02-0,3 µm, dvs PM2,5. Disse partiklene har effekt på lunge og hjerte-/karsystemet, astma/allergi og utvikling av lungekreft.

Les mer om stevestøv her

Informasjonen om helseeffekter er hentet fra nettstedet Luftkvalitet.info

Spørsmål og svar

- Hvilken betydning har luftforurensingen for helsa vår?

- Luftforurensing er en av de viktigste faktorene bak luftveisplager. Røyking og inneklima er de to andre. I dag får 20 prosent av norske barn diagnosen astma før de er fylt ti år. Noen vokser det av seg, men noen har dette livet ut.

- Hva er verst, svevestøv eller nitrogendioksid?

- Begge deler påvirker luftveiene og begge kan utløse hjerte- og karsykdommer. Høye konsentrasjoner av begge over tid reduserer folks helse. Svevestøvet er små partikler. Vi snakker gjerne om grovkornet svevestøv (PM10) og finkornet svevestøv (PM2,5). Grovkornet i denne sammenheng er sju partikler på størrelse med tykkelsen til et hårstrå. På ett grovkornet går det fire finkornede. Forskningen nå forsøker å finne ut mer om de minste partiklene og hvor skadelige de er, altså de som slipper gjennom partikkelfilteret i dieselbiler.

(Kilde: Nettavisen, Norges astma- og allergiforbund, Luftkvalitet.info, Miljøstatus)

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Byvandring til Lille Tøyen hageby og Keyserløkka

Hvem husker denne Sinsen-restauranten?

Slik blir den nye høyblokka på Økern torg