Byvandring til Lille Tøyen hageby og Keyserløkka

På arkitekt-tur gjennom Lille Tøyen hageby.

Bymuseets byvandringer får folk opp av godstolen, selv i stekende sol. Tirsdag var vi mange som gikk i prosesjon etter kunsthistoriker og forfatter Anne-Kristine Kronborg gjennom Lille Tøyen hageby og Keyserløkka.

Mottoet for turen var byen på landet, urban arkitektur plassert i grønne omgivelser. Turen startet i idyllen Lille Tøyen hageby, 319 leiligheter (nå 305) i toetasjers murblokker rundt store tun, der hver leilighet opprinnelig hadde sin hageflekk før alt ble gjort til fellesarealer/park. Lille Tøyen hageby ble bygd som kommunale utleieleiligheter på grunn i daværende Aker herred av Kristiania kommune. De første beboerne flyttet inn i 1918, fortalte Kronborg - altså et 100-årsjubileum. Det var bolignød i Kristiania, og man bodde trangt her fra starten. Arkitekten bak Lille Tøyen hageby var Magnus Poulsson (1885-1958), som har satt tydelige spor etter seg i Oslo, blant annet som arkitekt for Oslo rådhus i samarbeid med Arnstein Arneberg. Rådhuset blei påbegynt i 1933, men først tatt i bruk i 1947. De to sto også bak et annet overdådig bygg i Oslo, Telegrafbygningen i Kvadraturen, Norges mest påkosta bygg da det sto ferdig i 1924 - med en lysekrone som går gjennom etasjene og en hemmelig fluktdør på direktørens kontor.

Poulsson har også satt betydelige spor etter seg i industribyen - nå verdensarvstedet - Rjukan, der han var en av de fremadstormende arkitektene Sam Eyde og Norsk Hydro rekrutterte for å bygge en by fra grunnen av. Kunstgjødselproduksjonen startet på Rjukan i 1911, og i 1916 var det duket for andre byggetrinn av utbyggingen med nytt kraftverk og større fabrikker. I løpet av et par år ble det reist 64 Poulsson-hus på Rjukan, «velproposjonerte, pene bygninger som stiller dagens ferdighusproduksjon i forlegenhet», skrev Stig Andersen i praktverket «Rjukan-Notodden verdensarv» fra 2015. (Se eksempler her)

En liten pause på Lille Tøyen Kolonial. Alle foto: Trond Lepperød

Byvandringen tirsdag ble rundet av på Keyserløkka på Hasle, med typisk enkel etterkrigsarkitektur, men med flott beliggenhet på et høydedrag og med sjenerøse utearealer. Området, som opprinnelig var jorder under Tøyen hovedgård og i 1850 gitt til universitetsprofessor Jakob Rudolf Keyser, derav navnet, ble omregulert til boligbebyggelse etter krigen. Arkitektkontoret Rinnan, Tveter og Colbjørnsen sto for tegningene, og blokkene ble oppført i perioden 1948-1954, ifølge Wikipedia.

Keyserløkka representerer etterkrigstid og enkle, funksjonelle løsninger.

Lille Tøyen hageby og Keyserløkka er naboer og tilsynelatende svært ulike og fra to ulike perioder, men likevel med mange fellestrekk, påpekte Kronborg under vandringen. Hun pekte på sosial boligbygging, velproposjonerte bygninger, en gjennomtenkt arealplan og altså den grønne fellesnevneren.

TL

Anne-Kristine Kronborg har blant annet skrevet boka «100 borettslag 1929-2013» med Ivan Brodey, Forlaget Press (2014) om Obos og hvordan det moderne Oslo ble til.

Detalj fra Keyserløkka.

Historiske bilder:

Bilde fra Keyserløkka mot Lille Tøyen hageby. Skal være tatt i 1949-50. Foto: Hørtun, Norman. Tilhører Oslo Museums samling. Hentet fra Digitalt Museum.
Foto: Hørtun, Norman. Bildet tilhører Oslo Museums samling og skal være tatt i 1949 under utbyggingen på Keyserløkka.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Sinsen-arkitektur: Siloen som ble boligsameie

Bilde
Sinsen-siloen eller Sinsen panorama i april 2019. (Foto: Trond Lepperød) Deler av Sinsen panorama, opprinnelig bygget som silo og kornlager. (Foto: Trond Lepperød) - Byggteknisk har det vært en kolossalt krevende prosess. En silo er jo ikke konstruert for boliger, uttalte seniorarkitekt Frithjof Wiese i Pride Architects AS til Aftenposten i oktober 2003 . Da var ombyggingen i full gang. Arkitekten var med rette stolt av sitt verk. Sinsens landemerke, den 47 meter høye kornsiloen og kornlageret fra henholdsvis 1929 og 1931, hadde skiftet funksjon. Nå rommet ikke bygningene korn lenger, men boliger. Silo ble til sameie - Sinsen panorama. Det er et høyrest boligkompeks i stål og betong med felles terrasse på 150 kvadratmeter på taket over 15. etasje. En krevende ombygging til tross, arkitekten var blant dem som mente at riving ville blitt kjempedyrt: «En slik silo har en så solid konstruksjon med så mye jern og betong, at det ikke lønner seg å rive den», fortalte Wiese til
Les mer

Historien om Lørenfaret: Kommandoran og IT-kjempen som forsvant

Bilde
Gatestubben er blant annet kjent for et stort kommandoran og raske IT-penger. Her er en video av den pågående rivingen, en kort historikk om kontorbyggene i Lørenfaret og litt om planene for det som skal bli Økern Portal. IT-kjempen Lørenfaret, Oslo 5. Det har vært mye action og raske penger i denne blindveien opp gjennom årene. Vesta Hygea og Norsk Hydro hadde kontorer her. IT-kjempen Merkantildata, med «Tøffe-Tom» Adolfsen til rors, vokste seg til et av Nordens største IT-selskaper i lokalene i Lørenfaret 1. Våren 2000 var selskapet priset til 14 milliarder på Oslo Børs. I 2003 var Merkantildata historie, fusjonert inn i nye selskaper. Året før hadde Adolfsen gått av som konsernsjef. Han fikk med seg 100 millioner kroner i lomma, penger han hadde tjent på salg av aksjer og opsjoner. Foto: Atelier Rude/Oslo Museum (Creative Commons) Ranet av tellesentralen En helt annen historie om raske penger var ranene av DNBs tellesentral i Lørenfaret 3. I august 2000 svingte en
Les mer

Søsterboligene i Sinsenveien har skiftet eier – slik skal Nye Aker sykehus bruke tomta

Bilde
Helse Sør-Øst har kjøpt søsterboligene i Sinsenveien. Oslo kommune solgte eiendommen i Sinsenveien for 200 millioner i 2001. Nå har Helse Sør-Øst kjøpt den for 1,5 milliarder. Blokkene i Sinsenveien 56-74 ble oppført på 50-tallet da Oslo kommune hadde overtatt driften av Aker sykehus og utvidelsene var i gang. Søsterboliger ble de kalt, og de var myntet på ansatte på sykehuset. Da Oslo kommune valgte å kvitte seg med 170 sykehusboliger i et omstridt salg til en privat investor i 2001 omfattet det også disse boligene. De 475 eierseksjonene her er fordelt på 10 blokker. Samlet tomteareal er på 29.160 kvadratmeter, ifølge grunnboken . Nå har søsterboligene skiftet eier igjen. Dagens Næringsliv brakte nyheten 9. mars. «Kjøpte sykehusboliger av Oslo kommune: Solgte til staten med kjempegevinst», lød overskriften. Selger er eiendomsinvestor Ivar Tollefsen, mannen bak Fredensborg AS og Heimstaden AB. Han kjøpte boligene i 2001 og har siden har bygget opp et nordeuropeisk eiendomsimperium. De
Les mer