4 ting du må vite om Hovinbyen


Fra Bjerke i nord til Bryn i sør, fra Løren i vest til Breivoll i øst. Sinsenboeren samler her noe av det som er sagt og skrevet om Hovinbyen, Oslos største utviklingsområde. Følg utviklingen via saksinnsyn.

  • 27.000 nye boliger
  • 2,5 millioner kvadratmeter næringsareal.
  • Planområdet strekker seg fra Bjerke i nord til Bryn i sør, fra Løren i vest til Breivoll i øst. 
  • Prosjektet strekker seg fra 2014-2030.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Sinsen-arkitektur: Siloen som ble boligsameie

Bilde
Sinsen-siloen eller Sinsen panorama i april 2019. (Foto: Trond Lepperød) Deler av Sinsen panorama, opprinnelig bygget som silo og kornlager. (Foto: Trond Lepperød) - Byggteknisk har det vært en kolossalt krevende prosess. En silo er jo ikke konstruert for boliger, uttalte seniorarkitekt Frithjof Wiese i Pride Architects AS til Aftenposten i oktober 2003 . Da var ombyggingen i full gang. Arkitekten var med rette stolt av sitt verk. Sinsens landemerke, den 47 meter høye kornsiloen og kornlageret fra henholdsvis 1929 og 1931, hadde skiftet funksjon. Nå rommet ikke bygningene korn lenger, men boliger. Silo ble til sameie - Sinsen panorama. Det er et høyrest boligkompeks i stål og betong med felles terrasse på 150 kvadratmeter på taket over 15. etasje. En krevende ombygging til tross, arkitekten var blant dem som mente at riving ville blitt kjempedyrt: «En slik silo har en så solid konstruksjon med så mye jern og betong, at det ikke lønner seg å rive den», fortalte Wiese til...
Les mer

Historien om Sinsen hageby

Bilde
På luftetur i Lørenveien på Sinsen. Sinsen hageby til høyre og Sinsen skole i bakgrunnen til venstre. Bildet er velvillig utlånt av Per Erik Pedersen (gutten på bildet) og er tatt sent i 1957 eller tidlig i 1958. 11. juli 1930 sto det en annonse rykket inn i Arbeiderbladet. Tittelen var «Sinsen haveby» og teksten var som følger: «Tomter til salgs beliggende ved bygrensen med herlig utsikt over by og fjord, til de oparbeidede veier, Trondheimsveien, Lørenveien, Ulvenveien og Sinsenveien.» Dette var innledningen på utbyggingen av Sinsen hageby i årene 1930-1940. Utbyggingsområdet på 150 mål var skilt ut fra Sinsen gård og lå i det som ennå var Aker herred. I Oslo var det bolignød og trangt om saligheten, og utbyggingen på Sinsen, både i havebyen og Sinsenbyen, skapte en drabantby som snart - i 1948 - ble innlemmet i Oslo kommune. Stilretningen som ble valgt, funksjonalisme, brøt med gamle tradisjoner og innvarslet nye tider og ideer. Form skulle følge funksjon. Man ville ska...
Les mer

Hvem husker denne Sinsen-restauranten?

Bilde
Hvem husker den gamle restauranten i Trondheimsveien 139? (Sinsen restaurant eller Sinsenrestauranten?) Leif Ørnelunds bilder fra 1965 vil vekke minner hos den eldre garde som husker Sinsen og Carl Berner slik det en gang var. Restauranten her var et folkelig spisested der det ikke var spiseplikt og heller ikke slipstvang, forteller vår kilde, som vokste opp i Sofienberggata og rett som det var dro til Carl Berners plass og oppover Trondheimsveien. Kanskje var det for å se en film på gamle Ringen kino på Carl Berners plass. Kanskje var det for å svinge seg. I helgene var det danserestaurant med levende musikk på restauranten i Trondheimsveien 139. Dette var et typisk lokalt sted der bydelens beboere møttes, forteller han. En gang på 1980-tallet ble Sinsen restaurant kinarestaurant. Der var det innendørs karpedam som gjestene kunne spasere over på en liten bro, erindrer vår mann. Sort/hvitt-bildet er hentet fra Oslo Museums arkiv/Digitalt Museum  og er gjengitt her med mus...
Les mer