Dette er nye Dag Hammarskjølds vei og slik er trafikkprognosene


Velforeninger på Refstad og Løren ble hørt. Gangbrua ved Lørenvangen blir likevel stående, lød meldingen fra Statens vegvesen tidligere i vår. Nå er ombyggingen av Dag Hammarskjølds vei i full gang, og det som før var en tungt trafikkert ringvei med 100.000 biler i døgnet skal bli lokalvei med helt andre trafikkprognose.

Krysset ved Peter Møllers vei. (Illustrasjon: Statens vegvesen).

Sinsenboeren har spurt Statens vegvesen Region Øst hva som videre skal skje og fått svar fra Cecilie Foss på kommunikasjonsavdelingen. Bildene har vi også fått fra Statens vegvesen. Klikk på bildet hvis du vil se det i større versjon.
- Hva skjer med gangbrua ved Lørenvangen - nå og på sikt - og hva med kollektivfelt og sykkelfelt under brua?
- Det er besluttet at gangbruen blir stående. Da det ble besluttet at Gamle Løren skole skulle restaureres, tok planleggerne våre en runde til på om det var mulig å la gangbruen stå. Den nye løsningen ble å justere høyden i det aktuelle området, og å legge sykkelfelt og fortau i en bue utenom brufundamentet. Oslo kommune har godkjent løsningen. Dermed får gangbrua stå. Dette har blitt dyrere, men den kostnaden har prosjektet tatt.
- Hva slags løsninger blir det når det gjelder kryssingspunkter ved Lørenvangen og Sinsenveien for myke trafikanter?
- I krysset Lørenvangen/Spireaveien blir det gangfelt som er lysregulert. Krysset Sinsenveien Dag Hammarskjølds vei skal bygges om til rundkjøring i plan. Fotgjengerfelt blir plassert i alle fire armer.   
- Har dere ferske trafikktellinger for Dag Hammarskjølds vei (etter omleggingen) eller beregninger på trafikkmengden - og hva var den før omleggingen?

Tidligere passerte det ca. 100.000 biler i døgnet, etter ombyggingen tilsier våre beregninger at det nå passerer ca. 10.000 biler i døgnet. Det har ikke blitt foretatt noen nye trafikktellinger, beregninger ble gjort under planleggingsprosessen.
Rundkjøring ved Sinsenveien. (Illustrasjon: Statens vegvesen)

Beregninger tilsier 10.000 biler i døgnet etter ombyggingen. (Illustrasjon: Statens vegvesen)

Andre saker på nabolagsbloggen Sinsenboeren:

 Vil bygge høyt og tett på Sinsenengen

Her kommer Løren stasjon

Hvem husker gamle Ringen kino?

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Sinsen-arkitektur: Siloen som ble boligsameie

Bilde
Sinsen-siloen eller Sinsen panorama i april 2019. (Foto: Trond Lepperød) Deler av Sinsen panorama, opprinnelig bygget som silo og kornlager. (Foto: Trond Lepperød) - Byggteknisk har det vært en kolossalt krevende prosess. En silo er jo ikke konstruert for boliger, uttalte seniorarkitekt Frithjof Wiese i Pride Architects AS til Aftenposten i oktober 2003 . Da var ombyggingen i full gang. Arkitekten var med rette stolt av sitt verk. Sinsens landemerke, den 47 meter høye kornsiloen og kornlageret fra henholdsvis 1929 og 1931, hadde skiftet funksjon. Nå rommet ikke bygningene korn lenger, men boliger. Silo ble til sameie - Sinsen panorama. Det er et høyrest boligkompeks i stål og betong med felles terrasse på 150 kvadratmeter på taket over 15. etasje. En krevende ombygging til tross, arkitekten var blant dem som mente at riving ville blitt kjempedyrt: «En slik silo har en så solid konstruksjon med så mye jern og betong, at det ikke lønner seg å rive den», fortalte Wiese til...
Les mer

Historien om Sinsen hageby

Bilde
På luftetur i Lørenveien på Sinsen. Sinsen hageby til høyre og Sinsen skole i bakgrunnen til venstre. Bildet er velvillig utlånt av Per Erik Pedersen (gutten på bildet) og er tatt sent i 1957 eller tidlig i 1958. 11. juli 1930 sto det en annonse rykket inn i Arbeiderbladet. Tittelen var «Sinsen haveby» og teksten var som følger: «Tomter til salgs beliggende ved bygrensen med herlig utsikt over by og fjord, til de oparbeidede veier, Trondheimsveien, Lørenveien, Ulvenveien og Sinsenveien.» Dette var innledningen på utbyggingen av Sinsen hageby i årene 1930-1940. Utbyggingsområdet på 150 mål var skilt ut fra Sinsen gård og lå i det som ennå var Aker herred. I Oslo var det bolignød og trangt om saligheten, og utbyggingen på Sinsen, både i havebyen og Sinsenbyen, skapte en drabantby som snart - i 1948 - ble innlemmet i Oslo kommune. Stilretningen som ble valgt, funksjonalisme, brøt med gamle tradisjoner og innvarslet nye tider og ideer. Form skulle følge funksjon. Man ville ska...
Les mer

Hvem husker denne Sinsen-restauranten?

Bilde
Hvem husker den gamle restauranten i Trondheimsveien 139? (Sinsen restaurant eller Sinsenrestauranten?) Leif Ørnelunds bilder fra 1965 vil vekke minner hos den eldre garde som husker Sinsen og Carl Berner slik det en gang var. Restauranten her var et folkelig spisested der det ikke var spiseplikt og heller ikke slipstvang, forteller vår kilde, som vokste opp i Sofienberggata og rett som det var dro til Carl Berners plass og oppover Trondheimsveien. Kanskje var det for å se en film på gamle Ringen kino på Carl Berners plass. Kanskje var det for å svinge seg. I helgene var det danserestaurant med levende musikk på restauranten i Trondheimsveien 139. Dette var et typisk lokalt sted der bydelens beboere møttes, forteller han. En gang på 1980-tallet ble Sinsen restaurant kinarestaurant. Der var det innendørs karpedam som gjestene kunne spasere over på en liten bro, erindrer vår mann. Sort/hvitt-bildet er hentet fra Oslo Museums arkiv/Digitalt Museum  og er gjengitt her med mus...
Les mer